null (Foto: Africa Studio, Shutterstock, NTB scanpix)
null (Foto: Africa Studio, Shutterstock, NTB scanpix)

Risikosøkere er smartere enn andre

Tar du ofte sjanser og lander på beina? Da har du sannsynligvis en velutviklet hjerne.

Publisert

Det oppsiktsvekkende funnet er gjort i en studie av hjernen til unge mannlige høy- og lavrisikotakere.

I prosjektet, som er gjennomført ved universitetet i Finland i regi av Sintef, undersøkte forskerne beslutningsprosessene i hjernen til 34 unge menn i alderen 18 til 19 år. De ble inndelt i to grupper, lav- og høyrisikotakere. Denne inndelingen ble gjort etter at mennene hadde gått gjennom ulike psykologiske tester. 

– Vi forventet at unge menn som bruker tid på å avgjøre hva de skal gjøre i en risikosituasjon, hadde et mer velutviklet nevralt nettverk i hjernen enn de som tok raske sjanser. Dette er godt dokumentert i en rekke studier. Men vi fant det stikk motsatte, sier Sintef-forsker og atferdsanalytiker Dagfinn Moe. 

Mer «motorvei» hos risikosøkerne

Bildene som ble tatt av hjernene til de unge mennene under forsøket, viser nemlig en signifikant forskjell i det nevrale nettverket som kalles hvit substans, eller «white matter». Dette nettverket, som er cirka 160 000 kilometer langt, sender signaler i form av nerveimpulser og er avgjørende for kommunikasjonen mellom områdene i hjernen.

Oppgaven til dette nettverket er altså å analysere og sende informasjon effektivt og stabilt. Den hvite substansen beskrives derfor som hjernens «motorvei». Jo mer hvis substans, jo mer effektiv er kommunikasjonen i hjernen.

Forskerne fant signifikante forskjeller mellom høyrisikotakerne og lavrisikotakerne når det gjaldt tykkelsen i det nevrale nettverket. Og forskjellen var tydelig i seks ulike steder i hjernen. Disse er markert med sirkel. (Foto: (Illustrasjon: Sintef))
Forskerne fant signifikante forskjeller mellom høyrisikotakerne og lavrisikotakerne når det gjaldt tykkelsen i det nevrale nettverket. Og forskjellen var tydelig i seks ulike steder i hjernen. Disse er markert med sirkel. (Foto: (Illustrasjon: Sintef))

Bildene fra hjerneskanningen viste at de som tok raske avgjørelser om å ta en sjanse, hadde betydelig mer hvit substans enn de som stoppet opp, vurderte situasjonen og valgte å «safe».

– Dette funnet er interessant og vil ha betydning for hvordan vi forstår hjernens utvikling og læringspotensialet knyttet til risikovillighet. Dette vil være nyttig kunnskap for både foreldre, lærere i skolen, trenere innen idrett og ikke minst føreropplæring og den høye risikoen vi har blant unge bilførere, sier Moe. 

Høy aktivitet gir mer læring

Moe tror at forklaringen er at disse personene er aktive. De søker utfordringer både av nysgjerrighet og vågelyst for å oppleve læring og mestring. Det stimulerer hjernen, og de gjør det i denne fantastiske kombinasjon av lekenhet, glede og alvor.

– Under slike forhold responderer alle de gode kjemikaliene i hjernen: Vekstfaktorene som bidrar til å utvikle robuste nevrale nettverk som forankrer både fysiske og mentale ferdigheter. Poenget er at skal du gjøre noe risikabelt, må du ha kompetanse og det må læres. Mange feiler dessverre under læringen – med tragiske konsekvenser. Derfor formulerer vi funnene med et darwinistisk glimt i øyet: «It takes brains to take risks», sier Sintef-forskeren.

Brukte bilspill som testarena

Selve testarenaen i studien var et bilspill som ga deltakerne poeng etter hvor stor risiko de var villige til å ta.

De trettifire forsøkspersonene ble rekruttert og valgt ut fra videregående skole i Turku i Finland. Testen gikk ut på å gjennomføre en simulert kjøring gjennom 20 lyskryss.

Vi vet allerede at de var delt inn i en lavrisikogruppe og en høyrisikogruppe.

De unge mennene fikk dernest i oppgave å vurdere om de skulle stoppe eller ta sjansen på å kjøre på gult lys og komme seg raskest mulig gjennom alle lyskryssene. Et stopp ga tre sekunders tilleggstid og et krasj ga seks sekunder tillegg.

Illustrasjonen viser displayet på bilspillet som deltakerne i studien ble testet i.  (Foto: (Illustrasjon: Sintef))
Illustrasjonen viser displayet på bilspillet som deltakerne i studien ble testet i. (Foto: (Illustrasjon: Sintef))

Med andre ord var det optimale å kjøre på gult og å unngå krasj. Risikoen lå i at du ikke kunne vite om det kom kryssende bil.
Alle testpersonene hadde prøvd ut spillet før de startet forsøket. Forsøkspersonene var i forkant klarert med hensyn til eventuelle psykiske lidelser og tilstander som kunne påvirke de kognitive funksjonene som skulle måles. De hadde ingen anatomiske avvik og alle var høyrehendte.

To analyser av hjerneaktiviteten

Aktivitetet i området som er koblet til beslutningsprosessen, ble målt ved hjelp av en såkalt fMRI (Functional Magnetic Resonance Imaging).

I tillegg målte forskerne kvaliteten på det såkalte myelinlaget som omgir nervefibrene. Myelin er isolasjonen rundt selve nerven og kan ha forskjellig tykkelse og kvalitet. Jo mer og jo tykkere myelin, jo bedre fungerer den. Dette sier også noe om effektivt hjernens transportsystem virker. 

Dette ga igjen forskerne et bilde på hvordan de to risikogruppene tok beslutninger.

Hvordan tenker risikotakerne?

Målingene av selve beslutningsøyeblikket omhandlet når de valgte å trykke «go» eller «stop».

Det viste seg at høyrisikosøkerne ikke dvelte mye når de tok beslutningen.

Viljen til å gamble, optimismen og troen på at de ville vinne, avgjorde.

Lavrisikosøkerne derimot, følte på dilemmaet: Skulle de ta sjansen, og hva skjer om de krasjer? Dette førte til at de dvelte før de bestemte seg for å kjøre på gult. Det å velge «stop»-knappen er dermed en sikker løsning der du ikke ender opp med et dilemma.

Risikovilje ikke bare uønsket

Analysen viste at dristighet og risikovillighet aktiverer og utfordrer hjernens kapasitet. Det bidrar til læring, mestring og utvikling, ifølge forskerne.

– Det kan stimulere til mer risikoatferd hos noen. Samtidig har disse personene fra før en fleksibilitet til best mulig å mestre slike situasjoner. Vi må ikke bare betrakte dristighet og risikovillighet som uønsket og ukontrollert atferd, sier forskeren.  

Vi mener dette resultatet er et viktig bidrag i forståelsen av hvor viktig nysgjerrighet, dristighet og lek er for hjernens utvikling av så vel fysiske som mentale ferdigheter, sier Moe.

Referanser: 

Victor Vorobyev, mfl. Risk-Taking Behavior in a Computerized Driving Task: Brain Activation Correlates of Decision-Making, Outcome, and Peer Influence in Male Adolescents. PLOS ONE, 8. juni, 2015. Sammendrag. DOI:10.1371/journal.pone.0129516

Myoung Soo Kwon, mfl. Brain Structural Correlates of Risk-Taking Behavior and Effects of Peer Influence in Adolescents. PLOS ONE, november 2014. Sammendrag. e112780