Hvis du trenger en dytt i den kreative retningen, bør du kanskje vurdere å skru på litt klassisk musikk som er positiv og oppkvikkende.

En ny studie viser nemlig at de glade tonene kan stimulere evnen til å få nye ideer.

Det skyldes antagelig at musikken gjør tankemønstrene våre mer fleksible og dermed gir opphav til flere ideer, skriver forskerne bak studien i en pressemelding.

De oppfordrer folk til å høre mer på musikk når de skal være kreative.

– Musikk er lett å implementere i hverdagen når man skal skape de optimale rammene for en kreativ prosess, enten det gjelder forskning, utdanning eller arbeidsliv sammenheng, skriver forskerne i pressemeldingen.

Glad musikk gir oss flere ideer

Forskerne bak den nye studien testet musikkens innflytelse på 155 forsøkspersoners evne til å være kreative.

Musikken var valgte ut blant fire stykker klassisk musikk som forskerne delte inn følgende kategorier:

• Rolig (Camille Saint-Saëns, Dyrenes karneval – Svanen)
• Glad (Antonio Vivaldi, De fire årstidene – Vår)
• Trist (Samuel Barber – Adagio for strengeinstrumenter, Op. 11)
• Uhyggelig (Gustav Holst, Planetene – Mars)

Ifølge forskerne som står bak studien, har tidligere studier vist at nettopp de fire stykkene kan ha en effekt på folks humør.

Kategoriseringen var basert på tone, tempo og stemning.

Forsøkspersonene ble delt inn i forskjellige grupper som hørte på musikk fra en av de fire kategoriene, og kontrollgrupper som ikke hørte på noe.

Før forsøket gikk i gang, fikk deltakerne et spørreskjema om humøret sitt, slik at forskerne kunne korrigere for det. Underveis ble forsøkspersonene også spurt om hva de syntes om musikken.

I alt skulle forsøkspersonene løse fire oppgaver som testet evnen til:

• Å få nye ideer (divergerende kreativitet)
• Å velge ut de beste av dem (konvergerende kreativitet)

Før hver oppgave ble det spilt en 15-sekunders lydsnutt av musikken for forsøkspersonen.

Resultatet viste at det samlet sett var den glade musikken som skapte de beste forholdene for å få nye ideer. Til gjengjeld var det ingen forskjell når de beste ideene skulle velges ut.

Behov for forskning på musikk

Ifølge forskerne har det vært et stort fokus på musikk i forskningsverdenen – men det er fortsatt altfor lite forskning på hva de enkelte musikktypene kan bidra med.

Førsteamanuensis Tatiana Chemi, som ikke har deltatt i arbeidet med studien, er enig med forskerne.

Hun synes det er fint at forskerne tar tak i hva spesifikk musikk kan gjøre for kreativiteten vår.

– Det er et fint initiativ som kan bidra til å avmystifisere noen av påstandene om musikk og kreativitet, sier Chemi, som arbeider ved Institut for Læring og Filosofi ved Aalborg universitet.

Hun peker likevel på at studien har noen mangler – for eksempel kunne forskerne ha utforsket deltakernes forhold til musikken.

– Vi trenger mer kvalitative studier. Vi må se på hvilken assosiasjon individet har til musikken, sier Chemi.

– Det som er glad musikk for deg, er ikke nødvendigvis glad musikk for meg. For eksempel kan heavy metal være meningsfullt og forbindes med noe positivt for noen og stimulere til godt humør, sier hun og legger til at ulike kulturer også har ulike oppfatninger av glad musikk.

Vi har forsøkt å få en kommentar til kritikken fra forskerne bak studien, men dessverre uten svar.

Referanse:

S.M. Ritter og S. Ferguson: «Happy creativity: Listening to happy music facilitates divergent thinking», PLoS ONE (2017), doi: https://doi.org/10.1371/journal.pone. 0182210

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.