Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver, og bruke dette i kombinasjon med tradisjonelle måter å sette diagnoser på, forteller Sandra Klonteig. Her fester hun en hette på forsøkspersonen, Josefine Bergseth.(Foto: Sonja Balci)
Forskere vil måle angst og depresjon direkte i hjernen
Forskere skal finne den beste teknologien for å kartlegge den mentale helsen vår. Målet er å gjøre det lettere å sette en diagnose og gi riktig behandling til personer med depresjon og angst.
Se for deg at legen din i fremtiden kan måle direkte i hjernen din for å finne ut om du sliter psykisk.
Denne fremtiden er et stykke unna, men forsker Sandra Klonteig ved OsloMet er i gang med et forskningsprosjekt der målet er å komme et skritt videre.
Hun ønsker å finne ut mer om hvordan vi kan bruke teknologi til å måle mekanismer i hjernen din som kan tyde på at du har depresjon eller angst.
Glasset halvtomt eller halvfullt
– Drømmen er at legen eller psykologen i fremtiden kan måle hjerneaktiviteten din mens du gjør ulike oppgaver. Dermed kan de bruke dette i tillegg til mer tradisjonelle måter å sette diagnoser på, slik som selvrapportering og kliniske observasjoner, forteller Klonteig, som forsker i skjæringspunktet mellom helse og teknologi ved OsloMet.
Depresjon og angst er blant de vanligste psykiske lidelsene i Norge. Det er forsket en del på hva som skiller hjernen til en med depresjon eller angst fra andre hjerner.
– Hvordan du fortolker verden, kan være en måte å skille det på. De som sliter med angst eller depresjon, har ofte en negativ fortolkning av verden rundt seg. Altså at de ser glasset som halvtomt heller enn halvfullt, forklarer Klonteig.
Signaler og blodstrømmer i hjernen blir registrert ved hjelp av flere ulike metoder. Resultatene kan forsker Sandra Klonteig studere på en skjerm.(Foto: Sonja Balci)
Fokuserer på det skumle eller triste
Se for deg at du er ute i skogen og ser en skygge i sidesynet. Tenker du at det kan være en skummel bjørn eller bare et stort og fint tre?
Personer med depresjon eller angst vil ofte tolke skyggen som noe skummelt.
En studie fra 2015 fant for eksempel at deprimerte deltakere rettet oppmerksomheten mer mot bilder av triste ansikter enn bilder av glade ansikter.
– Disse skjevhetene i oppmerksomhet kan forklare hvorfor vi utvikler psykiske lidelser og hvorfor det er vanskelig å bryte ut av dette mønsteret, sier hun.
Hvilken teknologi er best?
Klonteig jobber med å finne ut hvilken type teknologi som er best for å måle denne skjevheten i oppmerksomheten direkte i hjernen.
I laboratoriet på OsloMet tester hun tre ulike teknologier:
Eye-tracker, en teknologi som på norsk kan kalles blikksporing. Denne måler blikket vårt og hvor vi fokuserer, typisk når man ser på en skjerm.
fNIRS, functional near-infrared spectroscopy, er teknologi som måler hvor blodet strømmer i hjernen. Dette sier dermed noe om hvor hjernen bruker energi.
EEG, elektroencefalografi, registrerer elektriske impulser som oppstår i hjernen. Signalene forsterkes og filtreres i EEG-apparatet.
Skal måle psykisk helse over tid
Målet er å kunne bruke en eller flere av disse teknologiene i en studie der hun ønsker å måle unge kvinners psykiske helse over tid.
Annonse
– Årsaken til at jeg har valgt unge kvinner, er at kvinner har mye høyere forekomst av angst og depresjon. Dessuten trengs det mer forskning på kvinnehjernen, forteller Klonteig.
Etter den første studien er planen å bruke en app til å måle mental helse over tid, der deltakerne også får tilbakemeldinger underveis.
Drømmesituasjonen etter forskningsprosjektet er at de har en effektiv teknologi som leger og psykologer kan bruke både i diagnostisering og behandling.(Foto: Sonja Balci)
Lettere å kartlegge hvem som trenger hva
Drømmesituasjonen etter forskningsprosjektet er at de har en effektiv teknologi som leger og psykologer kan bruke både i diagnostisering og behandling.
– Noen behandlingsformer, som for eksempel medisinering, fungerer ikke for alle. Forhåpentligvis vil dette gjøre det lettere å kartlegge hvem som trenger hva.
Kanskje kan metoden også brukes aktivt i behandling av pasienter.
– Hvis vi klarer å fange opp en mekanisme som henger sammen med angst og depresjon, kan vi kanskje også se positive endringer i hjernen før personen er klar over det selv. I så fall kan det være veldig motiverende i behandlingen, sier hun.
I dag kan det nemlig ta et par uker før personer med en depresjon får effekt av antidepressiva. Men med nye målinger kan eventuelle endringer bli fanget opp tidligere.
En annen studie fra 2015 klarte for eksempel å fange opp endringer etter bare én dose med antidepressiva.
– Vi kan dermed få en bedre forståelse av hvordan antidepressiva virker. Det kan også bidra til å stoppe behandling som ikke fungerer, tidligere, sier Klonteig.
Fakta om forskingsprosjektet
Hensikten med prosjektet er å bruke teknologi for å bedre forstå din psykiske helse
Prosjektet sammenligner teknologier som måler hjerneaktivitet
I fremtiden kan man kanskje se endringer i hjernen og psykisk helse før man er klar over det selv ved bruk av denne teknologien.
Det er potensial for at teknologien kan brukes til å forbedre forebygging og behandling av psykiske lidelser
Prosjektledere er professor Rune Jonassen og professor Peyman Mirtaheri. Prosjektet er et samarbeid mellom forskningsgruppen ADEPT (Advanced health intelligence and brain inspired technology) ved Fakultet for teknologi, kunst og design, og forskningsgruppen Psykisk helse ved Fakultet for helsevitenskap. Prosjektet er finansiert av OsloMet.
Rune Jonassen mfl.: A single dose of antidepressant alters eye-gaze patterns across face stimuli in healthy women. Psychopharmacology (Berl), 2015. (Sammendrag) Doi.org/10.1007/s00213-014-3729-5
