Ser vi et varemerke vi ikke liker, så aktiviseres det hjerneområdet som har med avsky og ubehag å gjøre, viser en italiensk undersøkelse ledet av Daniele Dalli fra L’universitá di Pisa.

Dalli presenterte sine resultater på en nylig avholdt konferanse om nevroøkonomi på Copenhagen Business School.

Urhjernen på arbeid i det moderne samfunnet

Vi kjenner det godt fra andre situasjoner i hverdagen: Nå det er noe vi misliker, rynker vi instinktivt på nesen av det, og kan noen ganger kjenne fysisk ubehag. Det er ikke så rart. Den delen av hjernen som kalles insula, og som aktiviseres når vi ser varemerker vi er negativt innstilt til, kan faktisk få oss til å føle kvalme og ubehag.

Når vi til gjengjeld møter et varemerke vi er positivt innstilt til, så starter hjerneområdet amygdala i gang med å jobbe. Området har blant annet med følelser å gjøre, og det er også på arbeid når vi vurderer om noe har verdi eller interesse for oss.

Amygdala sender informasjon videre til frontalpannelappene i den forreste delen av hjernen, som bestemmer om vi skal kjøpe en bestemt vare eller ikke.

Hver sin smak

De italienske forskerne kunne konstatere at det som én forsøksperson likte og derfor fikk aktivisert én del av hjernen, var det andre forsøkspersoner som reagerte meget negativt på.

Dette kan være verdifull kunnskap for reklamefolk verden over. For hvordan kan de få så mange som mulig til å være positivt innstilt til varene de gjerne vil selge?

Forsvarsløse forbrukere

På konferansen var det også reklamefolk som fortalte om byråer som ikke vil benytte seg av hjerneforskning når de tester sin reklames effektivitet. De er redd for at deres potensielle kunder kan mene at dette er ufine metoder når de som markedsførere ”kikker inn” i hjernen, og at forbrukerne derfor blir forsvarsløse overfor reklamen.

Den kritikken tar en av konferansearrangørene, hjerneforsker Thomas Ramsøy fra Copenhagen Business School, helt med ro.

- Jeg mener slett ikke at man skal bruke hjerneforskningen kun som et verktøy til å selge flere produkter. Det er heller snakk om at vi takket være ekteskapet mellom hjerneforskning, økonomi og markedsføring, kan få mer kunnskap om hvordan vi velger.

- Det kan være alt fra hvilket merke potetgull vi kjøper, hvilken partner vi velger eller store etiske valg, konkluderer Thomas Ramsøy.

Mer informasjon:

Hjemmesidene til Conference on Neuroeconomics

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no