I oktober 2013 ble Toronto forvandlet til en stor kunstinstallasjon – for en natt. Folk stod opptil to timer i kø for å komme inn på ett av de mest populære stedene: My Virtual Dream.

Under en 20 meter stor kuppel stod folk tilkoblet EEG-pannebånd som registrerte hjernebølgene deres.  

Disse pannebåndene selges av produsenten Muse og markedsføres ellers som et hjelpemiddel for meditasjon og konsentrasjon.

• Les også: Personlig hjernestimulering snart til salgs

Under kuppelen i Toronto ble hjernebølgene fra publikum isteden omformet til drømmebilder, projisert på kuppelen og tolket spontant av musikere.

Videomontasje fra installasjonen The Virtual Dream, som første gang ble vist under kunstfestivalen Scotiabank Nuit Blanche i 2013.

Hjernedataspill

Dette var ikke bare et kunstprosjekt. Forskere fra Rothman Research Institute på det canadiske universitetssykehuset Baycrest gjorde forsøk med de virtuelle drømmene under kuppelen.

 I hvert forsøk satt tjue deltakere i halvsirkel. De var delt inn i fire grupper, hver på fem. I løpet av seks og et halvt minutt spilte hver gruppe et hjernedataspill.

De skulle de prøve å påvirke sine egne hjernebølger – som gruppe – for å oppnå konsentrasjon eller avslapning.

• Les også: Hjernestimulering testet mot anoreksi

Mer realistisk i grupper

Forandringene i hjernebølgene kom etter bare ett minutt. Læringsprosessen skjedde raskere enn hva som noensinne tidligere har vært demonstrert, ifølge studien i det åpne tidsskriftet PLoS ONE.

Forskerne mener at slike kollektive eksperimenter er mer realistiske enn forsøk på enkeltpersoner i laboratoriet.

– I dette eksperimentet er det brukt enkle pannebånd, mens laboratorieforsøk bruker EEG-hetter med mange elektroder. Dette er et eksempel på at man taper på presisjon, men vinner på antall forsøkspersoner og type miljø som forsøket gjøres under, sier Jan Bjaalie til forskning.no.

Bjaalie leder Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo, og mener at denne forskningen er interessant og virker solid, men foreløpig ikke spesielt dyptpløyende.

– Dette er også kraftfull formidling og avansert visualisering som engasjerer publikum i hjerneforskningen, sier han.

Baycrests egen video som promoterer og forklarer installasjonen My Virtual Dream og teknologien bak, hjernemodellen My Virtual Brain.

The Virtual Brain

Mellom hjernebølgene til deltakerne og bildene på kuppelen var en datamodell av hjernen – The Virtual Brain. Denne modellen har vært stadig utvikling siden 2005, og kan lastes ned. Den skal brukes til å simulere hvordan hjernen virker.

Målet er ikke bare å forstå hjernen bedre, men å hjelpe pasienter med epilepsi, hjerneslag eller demens. Baycrest er nemlig et forskningssentrum for geriatri, læren om alderdommens sykdommer.

• Les også: Hjernen i 3D ned mot cellenivå

Mer for klinisk bruk

Bjaalie deltar selv i det store europeiske dataprosjektet Human Brain Project. Det endelige målet med dette prosjektet er å lage en datamodell av hjernen helt ned på cellenivå.

– Human Brain Project tar opp i seg lærdom fra andre lignende, tidligere prosjekter. Noen av forskerne som arbeider med det The Virtual Brain, er også med på Human Brain Project, opplyser Bjaalie.

– The Virtual Brain bygger hovedsakelig på hjerneskanninger. Modellen går ikke så detaljert ned på cellenivå som Human Brain Project planlegger å gjøre. Den ser mer på helheter, og er mer rettet mot klinisk bruk, sier han.

På turné

Installasjonen My Virtual Dream er ett av flere tiltak fra Baycrest for å inspirere folk til å se mulighetene med The Virtual Brain.

Kunstprosjektet turnerer fortsatt fra tid til annen. I januar 2015 ble det vist fram på Ontario Science Centre i Canada.

Referanse og lenker:

My Virtual Dream: Collective Neurofeedback in an Immersive Art Environment, artikkel I tidsskriftet PLoS ONE, DOI: 10.1371/journal.pone.0130129

My Virtual Dream, nettsted for prosjektet

The Virtual Brain, nettsted for prosjektet

Muse – the brain sensing headband, produsentens nettsted