Når vi deler tanker, følelser og meninger med andre, kommuniserer vi både med ord og kroppsspråk. Vi trenger god sosial kompetanse for å kommunisere godt fordi vi må tilpasse oss både mennesker og situasjoner. 

Det handler om å kunne sette seg inn i andres perspektiv, holde seg til sosiale normer, holde tråden i samtaler og ikke avbryte når den andre snakker.

Etter en hjerneskade kan enkelte oppleve vansker med sosial kommunikasjon. Det  kan vise seg på mange ulike måter. Noen snakker seg bort, andre sier upassende ting og noen glemmer det meste som er blitt sagt.

Hva skal til for å rehabilitere slike kommunikasjonsvansker?

Logoped Silje Merethe Hansen Ingebretsen ville finne svar i arbeidet med sin doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Mangelfull forskning på behandling

For de som opplever språkvansker, såkalt afasi, etter en hjerneskade, finnes det tilbud om hvordan man lærer seg å snakke igjen. 

Men ifølge Ingebretsen er det lite fokus på behandling av sosiale kommunikasjonsvansker som skyldes andre kognitive vansker enn språket selv, som å klare å tolke sosiale signaler eller tilpasse seg den man snakker med. 

Dette til tross for de store konsekvensene dette kan få for personens sosiale liv og at det påvirker både familie, venner og alle andre relasjoner. 

Ingebretsen mener at det sosiale perspektivet i kommunikasjonen derfor er essensielt. 

Pasienter ved Sunnaas Sykehus utenfor Oslo med forskjellige årsaker til hjerneskader, tok del i studien. Noen hadde hjerneskade etter en alvorlig ulykke, andre etter hjerneslag, hjernesvulst eller for lite oksygen til hjernen.

– Tidligere internasjonal forskning på sosiale kommunikasjonsvansker har fokusert på traumatiske hjerneskader som for eksempel etter ulykker eller lignende. Men vi vet at pasientgruppen med sosiale kommunikasjonsvansker er så mye større enn så. Derfor ville jeg inkludere deltakere med ulike hjerneskader, forteller forskeren.

 Trene sosiale ferdigheter i gruppe

Ingebretsen brukte det internasjonalt anerkjente rehabiliteringsopplegget «Group Interactive Structured Treatment (GIST)». Her trener pasientene på sosiale ferdigheter i gruppe. 

Hun sammenlignet standard gruppebehandling gitt en dag i uka i tolv uker, mot en ny intensiv variant av GIST som foregår i grupper med opphold på sykehus i fire uker.

49 par deltok. Parene besto av en person med sosiale kommunikasjonsvansker etter ervervet hjerneskade og en venn eller et familiemedlem.

Halvparten av parene fikk standard GIST, og den andre halvparten fikk intensiv GIST.

Målet med rehabiliteringen er å forbedre både de kognitive og de sosiale kommunikasjonsferdighetene hos pasientene. De skal få innsikt i problematikken, individuelle mål og mestringsfølelse, forklarer forskeren.

Behandlingen ser ut til å ha effekt

Deltakerne ble testet før og etter behandlingen, samt ved tre og seks måneders oppfølgingen etter endt behandling. Resultatene viste at deltakerne og pårørende rapporterte økte sosiale kommunikasjonsferdigheter.

Begge grupper hadde like gode resultater.

– Og resultatene ser ut å holde i seg både etter tre måneder og etter seks måneder, sier Ingebretsen.

Familiemedlemmene og vennene bekreftet også at den sosiale kommunikasjonen var betydelig forbedret, og at det hadde stor innvirkning på hverdagen.

Ingebretsen presiserer at siden hun bare har forsket på 49 personer, trengs det forskning på en større pasientgruppe for å kunne konkludere om hvor stor effekten er.

Samtidig understreker hun at funnene hennes støtter funn fra internasjonale studier. Hun peker på viktigheten av å behandle de sosiale aspektene av kommunikasjonsvansker etter en hjerneskade. Det kan bidra til økt sosial deltakelse og et bedre familieliv etter skaden.

Referanse:

Silje Merethe Hansen Ingebretsen:  Treatment of social communication difficulties following acquired brain injury: Efficacy of Group Interactive Structured Treatment. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2023. (Nettside på UiO om avhandlingen)

Kommunikasjonsvansker

• Sosiale kommunikasjonsvansker er kommunikasjonsvansker som skyldes andre kognitive vansker enn språkvansker. Personen har som oftest språket intakt, men kan streve med å ta initiativ til samtale, holde riktig flyt i samtalen, holde seg til saken, lytte til den andre, forstå den andres perspektiv, selvregulering av egne kommentarer og lydnivå, samt tilpasning til situasjonen og distraksjoner. Sosiale kommunikasjonsvansker er en vanlig følgeskade etter hjerneskade.
• Afasi er språkvansker som følge av hjerneslag eller annen hjerneskade. Afasi er en diagnose som rammer en av fire voksne hjerneslagpasienter. Hjernen er blitt skadet slik at området som prosesserer språk får problemer. Ikke bare kan det bli det vanskelig å snakke eller uttrykke seg i en samtale, men det kan plutselig bli vanskelig å lese aviser, forstå det som blir sagt på nyheter eller å skrive meldinger. Noen personer har mindre utfordringer, mens andre opplever alvorlige utfordringer. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER