All logikk tilsier at det er en fordel å være smart, uansett om man er menneske eller meitemark. Nå kan det imidlertid se ut til at intelligensen ikke alltid lønner seg.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man skulle altså tro at det er de mest intelligente apene, flatormene og sildene som overlever og får unger, og at artene dermed blir lurere og lurere for hver generasjon.
Men teorien stemmer ikke med virkeligheten, melder New Scientist. Det finnes genier og kålhuer både blant folk og fe, og forskerne grubler fælt over hvorfor.
Dette må bety at intelligensen har en pris, mener de, og nå har et sveitsisk team fått mistanken bekreftet. Når smarte bananfluer konkurrerer med brødhuer av samme art, stikker tjukkskallene av med seieren.
Lagde lure fluer
For å kunne gjøre en slik sammenligning måtte Frederic Mery og kollegaene hans fra University of Fribourg designe sin egen geniflue. Det gjorde de ved å la bananfluer legge egg på geleer som inneholdt appelsinjuice eller ananasjuice. Men i den ene av smakene skjulte det seg også en klunk av bitter kinin, som krypene ikke liker.
"Det var en slektning av ei slik flue som hadde bakteriegenomet inni sitt eget genom."
I neste omgang med egglegging var begge geleene rene, men noen av fluene husket hvilken av smakene de foretrakk sist gang, og holdt seg til denne. Eggene deres ble klekket, og så måtte de nye ungene gå gjennom den samme prosessen.
Etter 20 generasjoner skjønte nesten alle designerfluene tegninga på første forsøk, i motsetning til vanlig fluer som gjerne bommet fire-fem ganger før de traff blink. Og selv når de endelig hadde lært trikset, tok det ikke lang tid før de glemte det igjen.
Tapte
Forskerne hadde altså klart å avle fram fluer som lærte fortere og husket bedre. Men da mattilgangen ble dårlig og geniene måtte konkurrere med bermen, gikk det ikke så bra med den nye åndseliten.
- De spiser saktere og det tyder på at bedre læreevne faktisk går på bekostning av noe annet, sier Mery til New Scientist. Han mener det kan ha sammenheng med at de smarte fluene må bruke krefter på å ommøblere nevroner oppe i hjernen, og dermed har mindre energi til å spise.
Hvis intelligensen koster er det ikke så rart at det finnes både genier og dumskaller. Med tid og stunder tror forskerne det til og med kan være mulig å finne ut hvilken pris primater, altså aper og mennesker, må betale for å være en av de smarte.
Forskning.no vil selvfølgelig være den første til å avsløre hva du virkelig må ut med for medlemskapet i Mensa.
Referanse:
Rapporten ble publisert i Proceedings of the Royal Society of London B (DOI 10.1098/rspb.2003.2548)
