Den globale hjerneundersøkelsen er verdens største hjerneundersøkelse. Den er utviklet av forskere fra norske Folkehelseinstituttet (FHI) og Universitetet i Oslo.

Den er en del av Lifebrain-prosjektet, som er finansiert av Horisont Europa.

Undersøkelsen har kartlagt folks syn på hjernehelse. Den ble publisert i tidsskriftet BMJ Open i april, og FHI har omtalt undersøkelsen på sine nettsider.

Frisk kropp, frisk hjerne

Noen av spørsmålene dreide seg om hva deltakerne trodde påvirker hjernehelsen, hvilke livsfaser det er viktigst å ta vare på hjernen, og hvilke sykdommer og lidelser de forbinder med hjernen.

Hjernehelse er et begrep som dekker både mental helse og kognitiv helse. Alt fra hukommelse til det å kunne konsentrere seg. Hjernerådet skriver dette om hjernehelse:

«Hjernehelse er hvor sterk hjernen er til å bruke mulighetene i livet og motstå sykdommer. Du kan bedre din hjernehelse.»

Ett av rådene som går igjen for å bedre hjernehelsen, er fysisk aktivitet.

• Les mer: Selv korte spaserturer kan forandre hjernen til det bedre

Hjernehelse er for øvrig et ungt begrep og ble først tatt i bruk i 2013. Det skrev forskning.no i 2017.

Hvor bevisste er vi?

Fysisk helse og hjernehelse henger sammen. Det viser en rekke studier.

Men hvor bevisste er vi på sammenhenger mellom fysisk helse, livsstil og hjernehelse?

Ni av ti svarte at de er klar over at tobakk og rusmidler har en negativ effekt på hjernehelsen.

Åtte av ti mente at fysisk helse, søvnvaner, sosialt miljø og genetikk har en sterk til veldig sterk effekt.

Færre menn og lavt utdannede vurderte imidlertid livsstil som viktig for hjernehelsen. Den samme tendensen så forskerne for spørsmålene om hjernehelse i ulike livsstadier.

Et mindretall mente det er sammenheng mellom sykdommer som kreft, diabetes og leddgikt og hjernehelse.

Færre menn mente hjernehelse er viktig hele livet

Selv om 95 prosent svarte at hjernehelse er viktig eller svært viktig fra barneårene til alderdommen, vurderte flere menn og personer med lav utdanning dette som mindre viktig.

Under 60 prosent av de spurte mente at sosiale og økonomiske faktorer var viktig for hjernehelsen.

– Vi vet fortsatt ikke så mye om hvordan faktorer som utdanning og yrke påvirker hjernehelsen, selv om fattigdom kan øke risikoen for psykiske helseproblemer og dermed også påvirke hjernehelsen, sier Isabelle Budin-Ljøsne i artikkelen på FHI.no. Hun er hovedforfatter av undersøkelsen.

forskning.no snakket med Budin-Ljøsne i mars i år. Da om hvor villige folk er til å ta grep for å få bedre hjernehelse.

Mental helse er også knyttet til hjernehelse

Nesten alle som svarte på undersøkelsen, anså Alzheimers sykdom og demens som en hjernesykdom.

For schizofreni, depresjon og andre psykiske lidelser var tallet 95 prosent – og blant dem flere kvinner enn menn.

– Det er veldig interessant at våre respondenter så tydelig var klar over sammenhengen mellom hjernehelse og psykisk helse, som støtter dagens vitenskapelige kunnskap, sier Budin-Ljøsne.

Mange får hjernesykdommer i løpet av livet

Hjernesykdommer er utbredt.

– Hvis man slår sammen alle gruppene av hjernesykdommer så ser vi at de rammer over 30 prosent av befolkningen i løpet av livet, fortalte styreleder Henrik Peersen i Hjernerådet i forskning.no-artikkelen fra 2017.

Og selv om de fleste er klar over sammenhengen mellom livsstil og psykisk helse, er ikke fullt så mange motivert for å gjøre endringer, slik vi skrev i artikkelen i mars.

Referanse:

Budin-Ljøsne, Isabelle., Mowinckel, Athanasia Monika., Friedman, Barbara Bodorkos., med flere. (2022). Public perceptions of brain health: an international, online cross-sectional survey. BMJ Open.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

7 timers søvn er ideelt for middel­aldrende og eldre