Ny studie viser hva som skal til for at vi tar hjernehelsen på alvor.
Ny studie viser hva som skal til for at vi tar hjernehelsen på alvor.

Hva er du villig til å gjøre for å få bedre hjernehelse?

Forskere har sett på hvor motivert vi er til å ta vare på hjernen vår.

Vi vet at hjernen er viktig, og dersom det er noe galt med den så tar vi det virkelig på alvor.

I en ny studie ser forskere i det internasjonale prosjektet Lifebrain nærmere på hvor motivert vi er til å ta vare på hjernen vår. Vi kan trene, spise sunt og unngå alkohol for å ta vare på hjernen.

Men hva skal egentlig til for at vi tar hjernehelsen på alvor?

Må merke sykdommen

7 av 10 av de som svarte på undersøkelsen, sa at de ville bli motivert til å endre livsstil hvis de la merke til problemer med hjernehelsen, for eksempel dersom hukommelsen ble dårligere.

Men dersom de ikke merket noe, var situasjonen annerledes.

Bare en tredjedel av de som svarte, var motivert til å gjøre livsstilsendringer dersom de ble konfrontert med en hjernesykdomsdiagnose viste Lifebrain-undersøkelsen.

Lifebrain er et forskningsprosjekt med forskere fra 8 land, deriblant Norge, som har som mål å finne faktorer som påvirker hjernen og forstå hvordan de påvirker hjernen.

– En mulig tolkning er at folk tenker: «Når jeg først har fått en sykdom, så er det ikke veldig mye jeg kan gjøre med det», men det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det er sent, men ikke for sent, sier Isabelle Budin-Ljøsne til forskning.no.

Hun er hovedforskeren bak undersøkelsen og jobber ved Folkehelseinstituttet.

Hun påpeker at det er viktig å ta vare på hjernen gjennom hele livet. Hvilken livsstil du har, kan nemlig ha betydning for hjernen.

Isabelle Budin-Ljøsne mener vi må få mer kunnskap om hjernehelse.
Isabelle Budin-Ljøsne mener vi må få mer kunnskap om hjernehelse.

Hva er god hjernehelse?

God hjernehelse innebærer, ifølge Lifebrain, både psykisk velvære, normal hjernefunksjon og fravær av hjernesykdom.

– Det som er bra for hjertet, er bra for hjernen, sier Budin-Ljøsne.

Hjernen er et organ på samme måte som hjertet. Men Budin-Ljøsne tror mange synes det er utfordrende å se på hjernen som et organ siden vi tenker med den. Det kan derfor føles abstrakt å se på hjernen som noe som trenger energi og næring.

For å vedlikeholde hjernen tipser Budin-Ljøsne om å være nysgjerrig og lære seg nye ting – som for eksempel et nytt språk.

Slik tar du vare på hjernen

– Generelt kan man si at en sunn hjerne bor i en sunn kropp. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer som høyt blodtrykk er for eksempel også forbundet det med økt risiko for hjerneslag og demens, sier Asta Kristine Håberg til forskning.no.

Hun er professor og lege ved NTNU og har blant annet undersøkt over 2.000 hjerner med MR og sett hvor forskjellige de er.

For andre hjernesykdommer som hjernekreft er det ikke like klart om det finnes faktorer man kan påvirke i miljøet eller helsen for å redusere risikoen, forklarer hun.

– Per i dag er det ingen medikamenter eller annen behandling som kan stoppe eller reversere en skade på hjernevev. Det betyr at forebygging er det viktigste vi kan gjøre for hjernehelsen, sier Håberg.

Selv om hjernesykdom kan påvirkes av arvelige forhold har Håberg flere god råd for å best mulig ta vare på hjernen.

Om studien:

Nettundersøkelsen var tilgjengelig i 14 språk mellom juni 2019 og august 2020. Alle over 18 år kunne delta. Respondentene var hovedsakelig fra Europa og de fleste respondentene var middelaldrende kvinner med høyere utdanning. Derfor vil ikke studien nødvendigvis være representativ for den generelle befolkningen.

Vil ikke droppe alkoholen

Deltakerne i den nye studien skulle også svare på hvor sannsynlig det var at de skulle gjøre livsstilsendringer for å redusere risikoen for hjernesykdom.

Mer enn tre av fire av de som svarte var villige til å trene mer, slappe mer av, spise sunnere, samt å delta i mer hjernestimulerende aktiviteter.

- Respondentene våre var nok mer interessert i hjernehelse enn gjennomsnittet. Spørsmålet er likevel i hvilken grad vi kan stole på dette resultatet, sier Budin-Ljøsne.

Før undersøkelsen, ble det nemlig gjort intervjuer med en gruppe forskningsdeltakere. Der kom det frem at de som ble intervjuet, var villig til å gjøre mye, men at å finne motivasjonen ville være avgjørende for selve gjennomføringen.

I hvilken grad folk faktisk endrer atferd er vanskelig å si.

Undersøkelsen viste at de som var med på forskningen i mindre grad var motivert til å unngå å drikke alkohol for å redusere risikoen for hjernesykdom.

– Det kan hende at spørsmålet virket litt for strengt. Så det betyr ikke at folk ikke er villige til å redusere inntaket av alkohol, understreker Budin-Ljøsne.

Tre råd for bedre hjernehelse:

1. Det er flere fysiske helsefaktorer som øker risikoen for demens. Middelaldrende bør unngå høyt blodtrykk og overvekt, mens eldre bør unngå å utvikle diabetes, forteller Håberg. Her kommer et sunt koshold inn i bildet.

2. Mange studier viser også at det er viktig å unngå inaktivitet. En studie gjort av NTNU viste at det å følge de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet ga veldig gode resultater for hjernen. Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet per uke, ifølge Helsedirektoratet .

3. Sosiale forhold er også bra for hjernen, forteller Håberg. Hun mener det er viktig med familie og interesser som gjør at man kommer seg ut av huset, og dermed unngår ensomhet og sosial isolasjon.

Hvor viktig er søvn?

De som var med på spørreundersøkelsen, ble også spurt om hva de allerede gjør for å ta vare på hjernehelsen sin.

Omtrent halvparten av de som svarte rapporterer at de får nok søvn, spiser sunt og trener for å ta vare på hjernen.

Noe som overrasket forskeren var hvor opptatt folk var av søvn.

– Vi ser at søvn har fått mye oppmerksomhet i det siste. I Lifebrain har det kommet en ny studie som har sett på søvn. Studien viser at det skal mye til for at mangel på søvn blir et problem, sier Budin-Ljøsne og legger til at man kanskje ikke trenger å være så bekymret for søvn.

Søvn er ikke så viktig for hjernehelsen som folk tror.
Søvn er ikke så viktig for hjernehelsen som folk tror.

Myndighetene har et ansvar

– Det er viktig å finne ut hva folk tenker og mener de kunne være villige til å gjøre. Det kan gi myndigheter en pekepinn på hva som kan forventes av respons på offentlige anbefalinger, sier Håberg.

Hun påpeker også at siden studien var i et skjevt utvalg, kan det hende den gir et mer positivt inntrykk av hva folk er interessert i å gjøre for hjernehelsen.

Likevel mener hovedforskeren bak studien at det kommer tydelig frem i forskningen at det er behov for mer informasjon om hjernehelse.

– Myndighetene har en jobb og gjøre, sier Budin-Ljøsne og påpeker at Norge har en hjernehelsestrategi fra 2017 som hun mener er viktig å følge opp.

Referanser:

Nanna Fredheim m.fl.: What motiveres people to look after their brain health? Lifebrain, 2022, doi: 978-82-8406-267-9

Anders M. Fjell m.fl.: Self-reported sleep relates to hippocampal atrophy across the adult lifespan: results from the Lifebrain consortium. Sleep Resarch Society, 2020, doi: 10.1093/sleep/zsz280.

Daniel Sokolowski, m.fl.: 5 Years of Exercise Intervention Did Not Benefit Cognition Compared to the Physical Activity Guidelines in Older Adults, but Higher Cardiorespiratory Fitness Did. A Generation 100 Substudy. Frontiers in Aging Neuroscience, 2021, doi: 10.3389/fnagi.2021.742587

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS