Det foregår mange viktige prosesser i hjernen når vi sover.

For noen år siden kom det studier som viste at søvnen fungerer som en «vaskemaskin».

Hjernen utnytter nemlig søvnen til å vaske vekk avfallsstoffer som er blitt lagret opp under dagens arbeid, fant forskerne. Dette skrev forskning.no om i 2014.

Mangel på dyp søvn kan hindre hjernen i å fjerne giftstoffer effektivt.

Stor studie

Unge voksne og voksne har blitt anbefalt å sove mellom sju og ni timer hver natt.

Eldre voksne har blitt anbefalt å sove sju til åtte timer. Disse anbefalingene er basert på at søvneksperter kom fram til en enighet om hva som skulle anbefales i 2015. Disse kan du lese mer om her.

Nå viser en ny studie at sju timer er ideelt for middelaldrende og eldre.

De britiske forskerne har studert over 500 000 voksne mellom 38 og 73 år.

Dataene er fra en britisk biobank. Denne inneholder både genetisk informasjon, bilder av hjernen deres og deres svar på spørreskjema om mental helse og søvn.

For mye og for lite

Både for mye og for lite søvn er knyttet til dårligere mental helse, som depresjon og angst, viser forskningen fra University of Cambridge og Fudan University.

Det er også knyttet til dårligere kognitiv ytelse, som hukommelse og evne til å løse problemer.

En mulig årsak er at den dype søvnen blir forstyrret, tror forskerne.

Hva kommer først?

Forskerne vet at sykdommer som rammer hjernen, som Alzheimer og Parkinson, er knyttet til dårligere søvnkvalitet.

I flere eksperimenter har man latt en gruppe mennesker eller dyr sove lite over lang tid.

Da finner de ut at det blir flere av visse proteiner, som forskere vet er viktige ved Alzheimer sykdom.

Men de vet ikke noe om hva som fører til hva.

Her er det fortsatt mye diskusjon i fagmiljøet.

Dette fortalte hjerneforsker Anders Fjell til forskning.no i 2020.

Forskergruppen hans ved Universitetet i Oslo driver et stort prosjekt kalt Lifebrain. Der forsker de blant annet på hjernehelse og søvn.

– Er det søvnvanskene i seg selv som forårsaker sykdommen eller er det motsatt? Er det kanskje sånn at det er folk som ikke har optimal hjernehelse som har problemer med å sove? spør Fjell.

Fulgte mange over tid

For noen år siden fulgte UiO-forskerne rundt 150 personer over tid. De fant at de som hadde søvnproblemer, også hadde en raskere reduksjon av hjernens volum i løpet av studien. Særlig gjaldt det dem over 60 år.

Når de undersøkte det samme i et mye større utvalg, over 20 000 mennesker, finner de det samme, men da er effektene veldig små.

Da de delte inn deltakerne i grupper – en som sover godt, og en som ikke sover så godt, fant de noe interessant.

De som sov veldig lite, altså mindre enn fem timer hver natt, og de som sov mer enn ti timer, hadde nemlig mindre hippocampus enn andre.

Denne sammenhengen er ganske stabil gjennom livet. Sammenhengen mellom søvn og tap av hippocampus er den samme for 20-åringer og 80-åringer.

Kun det ekstreme gir utsalg

Fjell sa til forskning.no at det er interessant at det kun er det ekstreme som gir utslag, altså veldig mye eller veldig lite søvn som henger sammen med størrelsen på hippocampus.

– Disse dataene viser oss at for de aller fleste av oss, som sover noe midt imellom, er det ingen sammenheng mellom søvnlengde og størrelse på hippocampus.

Fjell og kollegene spekulerer på om det kan være at de som sover unormalt lite eller unormalt mye, har en underliggende sykdom. Dette kan gjøre at de både har små hippocampus-volum – og at de sover dårlig.

Kilde:

Yuzu Li, m.fl: The brain structure and genetic mechanisms underlying the nonlinear association between sleep duration, cognition and mental health, Nature Ageing, april 2022.

LES OGSÅ:

Eldre sover bedre enn før, viser svensk studie