Forskningsprosjektet er snart ferdig, men databasen skal bestå. Ebrains er navnet. Per slutten av februar nærmer den seg 1.000 datasett fra 2.000 forskjellige bidragsytere, i tillegg til en mengde datamodeller og programvare.

– Det siste året har omfanget av data hatt en betydelig økning, sier Jan G. Bjaalie. Han har ledet oppbyggingen av datatjenestene i Ebrains. Bak det hele står et stort forskningsprosjekt om menneskehjernen, Human Brain Project.

Gjennomsiktig forskning

Prosjektet er ferdig i høst. Dataene som er samlet inn, derimot, blir liggende lagret i minst ti år til og sannsynligvis mye lenger. Tjenesten er bygd opp for å vare, ifølge Bjaalie.

Tjenesten, det er en samling av datasett fra en lang rekke forskningsprosjekter. Samlingen skal gi hjerneforskerne tilgang til data som ligger til grunn for publikasjoner. Den skal gjøre det mulig å kombinere data fra ulike studier,.

– Datadeling gjør forskningen lettere å tolke og mer gjennomsiktig, og det skal spare dobbeltarbeid, sier han til forskning.no.

Gjenbruker data

Meningen er at Ebrains skal være laget slik at det er enkelt å bruke dataene i ny forskning. – Det er flere ulike tjenester som tilbyr datadeling. Men det finnes ikke noen lignende tjeneste som potensielt omfatter alle typer nevroforskning og som også har kuratering av informasjonen på vei inn, sier Jan G. Bjaalie.

Det vil si at dataene og beskrivelsene av dem er gått gjennom og lagt inn på en systematisk måte. Dermed blir informasjon fra ulike kilder mer sammenlignbar og enklere å finne og tolke. Sammenlign det gjerne med en form for fagfellevurdering.

Du kan sammenligne databasen med et vitenskapelig tidsskrift på en annen måte, også: Hvert enkelt datasett har en doi, en digital identitet som gjør det mulig å sitere datasettet og som også gjør det enklere å finne tilbake.

Samme språk

– På de mer generelle tjenestene for datadeling kan du laste opp en eller annen samling av data og skrive noe om den. Så kan du ønske alle lykke til om de ønsker å finne noe og tolke det, sier Bjaalie.

På Ebrains har forskerne lagt vekt på at dataene må presenteres etter bestemte regler og med en bestemt terminologi – ord som betyr det samme enten de kommer fra et svensk datasett om Parkinsons sykdom eller et rumenskledet prosjekt om slag.

Ikke alle dataene kan deles åpent. Sensitive data ligger i beskyttede systemer med adgangskontroll. Men også disse er det mulig å finne gjennom Ebrains.

Kan gjentas

Ifølge Bjaalie er en slik database viktig for å gjøre forskningen åpnere og sikrere:

– De publikasjonene som bygger på disse dataene, er blitt mye mer transparente, forståelige og etterrettelige. Det handler om begrepet reproduserbar forskning. Hvis datagrunnlaget for hva som helst som måtte være gjort, er tilgjengelig, har du en mulighet for å gjenta analyser eller se om du får de samme funnene når du bruker andre analyseverktøy, forklarer han.

– Dette er helt i forskningens natur, men veldig vanskelig å få til når du har publikasjoner uten dataunderlaget til stede. Tidsskriftene har begynt å legge ut supplerende materiale til artiklene, eller de anbefaler tjenester som Ebrains. Det gjør for eksempel Springer Nature-gruppen, som vi har samarbeidet med. Dette er enda et skritt i den retning reproduserbar forskning, sier Jan G. Bjaalie.

Forskningsrådet: – Ledende

Solveig Flock, som er avdelingsleder for forskningsdata og -infrastruktur i Forskningsrådet, roser Ebrains.

– Åpenhet og deling av kunnskap fra forskningen har fått stort fokus både i Norge og internasjonalt de siste årene. Ebrains er en digital infrastruktur som er ledende på dette innen nevrovitenskap og er også involvert i European Health Data Space, skriver hun i en e-post til forskning.no.

– Vi er veldig glade for arbeidet den norske noden gjør for å øke bevissthet omkring og tilrettelegge for deling av hjernekunnskap. De er ikke bare gode på dette, men tilbyr også tjenester for å analysere og modellere hjernen, sier Flock.

Hun trekker frem noen andre eksempler fra ulike fagfelt: Cessda, den norske noden av Elixir, Peace Science infrastructure, Actris og Microdata.

– Pandemien er et konkret eksempel på hvor rask deling av kunnskap på tvers av landegrenser er helt avgjørende for vaksineutvikling og effektiv klinisk behandling, sier Solveig Flock.

Behandler epilepsi

Et virtuelt verktøy for å behandle epilepsi er det siste eksemplet på hva forskerne har brukt Ebrains til.

En modell av hjernen hjelper legene med å finne ut hvor i hjernen epileptiske anfall starter. Dermed har de større sjanser for å lykkes med kirurgi.

En tredjedel av dem som rammes av epilepsi, får liten eller ingen hjelp av medisiner. For denne gruppen er den eneste behandlingen som kan virke, å operere bort den delen av hjernen hvor anfallene begynner.

Bare 60 prosent lykkes

Selv om metodene er blitt bedre, lykkes fremdeles bare 60 prosent av inngrepene. Derfor har forskerne brukt en virtuell hjerne som er tilgjengelig gjennom Ebrains.

– Den lave suksessraten har stort sett vært den samme i 30 år. Vi håper at det vi gjør, endelig kan bedre oddsene for pasientene, sier Viktor Jirsa. Han er professor ved Aix-Marseille University og forskningssjef for Ebrains.

Referanse:

Huifang E. Wang, Viktor Jirsa m.fl.: Delineating epileptogenic networks using brain imaging data and personalized modeling in drug-resistant epilepsy. Science Translational Medicine, januar 2023, doi: 10.1126/scitranslmed.abp898.

les også

Data fra forskning blir ofte ikke delt. Nå har 1700 hjerneforskere begynt å dele med alle

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.