Det er ikke bare et munnhell at noen øyeblikk skjer i sakte film. Vi kan faktisk oppleve en slik tidsforvrengning rett før en fysisk handling, har forskere funnet ut.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
”Det føltes som om tiden sto stille”.
Et intenst og avgjørende øyeblikk hvor mor hev seg fram og grep tak i genserryggen til lillesøster idet hun var på vei utfor bryggekanten. Eller da du med fokusert blikk og spilende fingre strakk deg etter basketballen for å få den i fast grep like under kurven.
Det er i den siste kategorien historier, nemlig fra ballspillere, at forskerne har fått inspirasjon til å undersøke hva som egentlig skjer med oss i disse glassklare øyeblikkene der det kan virke som tiden sakker farten en liten stund.
Tennislegenden John McEnroe er blant idrettsutøvere som har fortalt at han føler det som om tiden sakker farten like før han slår til ballen med racketen. Han har på en måte rett, viser det seg.
John McEnroe har uttalt at han har følt ballen sakke farten rett før et slag med racketen. Her lager den amerikanske tennislegenden show for US Open-tilskuerne i 2009. (Foto: (Foto; Edwin Martinez, Wikimedia Commons))
Subjektiv tidsforvrengning
Det var hjerneforskeren Nobuhiro Hagura ved University of California i USA som ville finne ut på hvilken måte dette stemte, etter å ha hørt mange liknende anekdoter fra baseballspillere i hjemlandet Japan.
Forsøkspersonene ble satt foran dataskjermer, der de ble bedt om å reagere på ulike blinkende og flimrende objekter som dukket opp.
Forsøkspersonene som var bedt om å reagere ved å banke med fingeren på skjermen følte at de hadde de hadde mer tid til rådighet enn de forsøkspersonene som ikke skulle gjøre noen armbevegelser.
Dessuten: Jo bedre forberedt de var på handlingen de skulle utføre, jo lenger opplevde de at tiden før handlingen var.
En ballistisk bevegelse kan tolkes som en utskytende bevegelse, som når deltakerne i studien raskt skulle strekke ut armen for å trykke på skjermen.
Forsøkspersonene opplevde de flimrende bevegelsen som tregere når de forberedte seg på en slik bevegelse, og de klarte raskere å peke på bokstaver som kjapt glimtet opp på skjermen, enn de som ikke trengte å flytte armen.
Beredskap: en tidsbrems?
- Vår gjetning er at i forberedelsen av bevegelsen blir den visuelle prosesseringen i hjernen forbedret. Så, kanskje, øker informasjonen som vi tar inn. Det gjør at tiden kan oppfattes lengre og mer saktegående, sier Hagura til BBC.
Han og kollegaene gjetter, for de har ikke studert hva som skjer mellom øyet og hjernen i slike øyeblikk, men at vi mennesker opplever at det skjer noe, mener de altså å kunne fastslå.
Funnene tyder også på at ikke bare lynkjappe pingpongspillere eller tennislegender opplever tidsbremsingen – gruppa som forskerne testet var vanlige mennesker uten noen spesielle ball- eller reaksjonsevner.
Men det kan være interessant å undersøke dette fenomenet blant idrettsutøvere, mener forskerne.
Annonse
Et spørsmål om tid
Ut fra forsøket mener Hagura og kollegaene å kunne si at vi kan oppleve tiden som lengre i visse øyeblikk.
Han trekker ikke funnene så langt som å si at dette er måten vi menneskene har lært oss å manipulere den ellers så monotone og nådeløse tiden på.
Men kanskje er det slik: At vi i øyeblikk der vi virkelig trenger det, tar i bruk noen dyptliggende hjernekrefter, og strekker litt i tidens seige substans og dermed kjøper oss mer av den?
Hva vi kan kalle fenomenet som forskerne nå mener å ha bekreftet – i hvert fall sett fra én synsvinkel - er et spørsmål som en fysiker, et barn og en filosof nok vil gi ganske ulike svar på.
