Etter årevis med informasjon om hvor viktig fysisk aktivitet er for helsa, har de aller fleste av oss intensjoner om å trene eller mosjonere. I tillegg er det enkelt. Du trenger egentlig bare å komme deg opp av sofaen.
Men akkurat det, så lett som det kan høres ut, har vist seg å være skrekkelig vanskelig.
Folk i Norge har riktignok blitt mer aktive i de siste tiåra. Men tall fra Helsedirektoratet viser likevel at bare en tredel av befolkningen oppfyller anbefalingene om minst 150 minutter moderat aktivitet eller 75 minutter intens aktivitet i uka.
Hvorfor er det så vanskelig?
Sparer energi
Noen forskere, som Boris Cheval fra Universitetet i Genève og kollegaene hans, tror det kan skyldes at hjernen vår rett og slett er programmert til å foretrekke sofaen.
Tanken er som følger:
Da den menneskelige hjernen utviklet seg var risikoen for å få for lite mosjon nærmest null. Derimot var risikoen for å slippe opp for energi høyst tilstedeværende.
Dermed lønner det seg altså å foretrekke sofaen – eller skinnfellen – så sant man har sjansen. Slik sparer man dyrebar energi til viktige ting, som jakt, sanking og krangling om kjærester.
Og det høres jo unektelig logisk ut. Men er det sant?
En del tidligere hjerneforskning har gitt grunn til å stille spørsmål. Tester har nemlig tydet på at hjernen faktisk foretrekker aktivitet framfor stillesitting. Nå har Cheval og co imidlertid undersøkt enda dypere, og mener å ha funnet dokumentasjon for at vi likevel er programmert for sakkosekken.
Krevde mer hjerneaktivitet
Forskerne gjorde en type test som er utført før: De fikk en gruppe frivillige til å spille et dataspill. På skjermen dukket det opp enkle symboler som viste ulike former for aktivitet eller stillesitting. Oppgaven var å flytte en avatar enten mot eller bort fra symbolene.
Deltagerne i undersøkelsen skulle trekke avataren mot figurer som viste aktiviteter eller stillesitting. (Illustrasjon: UBC Media Relations)
Forskerne målte hvor lang tid deltagerne brukte på å flytte avataren, samtidig som de også registrerte aktiviteten i ulike hjerneområder.
Resultatene fra tidtakingen var ikke overraskende. I likhet med tidligere undersøkelser viste det seg at deltagerne var raskere til å flytte avataren mot fysisk aktivitet og bort fra stillesitting. Dette skulle altså tilsi at hjernen faktisk foretrekker mosjon framfor divan.
Men hjerneaktiviteten forteller om noe annet, skriver forskerne.
Også ville dyr kan mosjonere
Annonse
Resultatene viser nemlig at det krevde vesentlig mer hjerneaktivitet å flytte avataren mot trening eller bort fra sofaen. Dette er igjen en indikasjon på at det oppstår en konflikt i hjernen, hvor vi aktivt må overstyre preferansene for passivitet, ifølge Cheval og co.
De mener disse resultatene kanskje kan forklare hvorfor tiår med informasjon – og folks reelle ønske om å være aktive – ikke ser ut til å få oss ut av godstolen. Studien hinter i så fall om at strukturelle tiltak som gjør at vi må bevege oss trolig virker er bedre enn flere appeller til viljen.
På den annen side er det mye vi ikke vet om aktivitet. Annen forskning kan hinte om at kroppen og naturen ikke alltid oppfører seg helt som vi tror.
B. Cheval, E. Tipura, N. Burra, J. Frossard, J. Chanal, D. Orsholits, R. Radel, M. P. Boisgontier, Avoiding sedentary behaviors requires more cortical resources than avoiding physical activity: An EEG study, Neuropsychologia, September 2018. Sammendrag.
