Kan elektriske impulser få oss til å tenke i nye baner og knekke tankenøtter bedre? Det mener australske hjerneforskere, som har eksperimentert med en tenkehette.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Richard P. Chi (til venstre), Allan W. Snyder (bakerst) og en student med tenkhette på. (Foto: University of Sydney)"
Richard P. Chi og professor Allan Snyder ved University of Sydney skriver at de er inspirert av at folk med visse typer hjerneskader ofte gjør det bedre på noen typer tester som har å gjøre med fornuft og oppfatning.
Det gjelder særlig skader der den venstre hjernehalvdelen er svekket, mens den høyre delen kompenserer for dette.
Tenkehetta forskerne har laget, gjør at de kan etterligne denne tilstanden. Studien deres er publisert i open-access-tidsskriftet PLoS one.
- Tar vekk rammene
Chi mener tenkehetta kan gjøre hjernen vår mer mottakelig for læring, fordi den tar vekk kategoriene vi vanligvis sorterer tankene våre gjennom.
Han sier sanseinntrykkene, minnene og avgjørelsene våre er bestemt av filtrert informasjon, og at vi ser verden gjennom konsepter som er bygd opp av tidligere erfaring.
Det er derfor vi har så lett for å se etter og sette ting i kjente sammenhenger rundt oss.
Chi sier disse grunnleggende konseptene er svært viktige for overlevelse, men at det å svekke venstre tinninglapp samtidig som man stimulerer den høyre kan gjøre at man ser en verden hvor de faste rammene er mindre tydelige.
Strøm i hjernen
Forskerne brukte teknikken tDCS (transkranial likestrømsstimuli), som sender små strømladninger direkte mot en del av hjernen.
60 høyrehendte deltagere ble rekruttert, og to grupper skulle løse en logisk nøtt med tenkehette på.
Den ene gruppa fikk stimulert høyre hjernehalvdel, men svekket den venstre. Dette er nettopp den tilstanden som skulle tilsi at man tenker utenom de vante kategoriene, ifølge hypotesen.
Den andre gruppa fikk omvendt behandling, og en kontrollgruppe gjorde den samme nøtta uten behandling i det hele tatt, selv om de trodde de fikk det.
"Her er noen av nøttene deltagerne ble bedt om å løse. (Illustrasjon: Richard P. Chi og Allan W. Snyder)"
Nøtta er en versjon av et fyrstikkproblem, der alle løsningene innebærer å flytte på en fyrstikk og gjøre om en X til en V. Oppgaven har tre vanskelighetsnivåer.
Resultatene viser at 60 prosent av de som fikk stimulert høyre hjernehalvdel og svekket den venstre, slik hypotesen tilsa, greide den vanskeligste nøtta, mens bare 20 prosent av kontrollgruppa greide den.
Det ble ikke observert noen forskjell mellom kontrollgruppa der tenkehetta ble slått av og hos de som fikk omvendt hjernestimuli.
Annonse
- Handler om original tenkning
- Det ultimate målet er å lage en sikker tenkehette som kan hjelpe oss med å tenke annerledes, mener Chi.
Han sier fremtidens tenkehette ikke trenger hjelpe oss med fakta, og at Google løste det problemet.
- Den hjelper oss i stedet med å legge til rette for læring og avlæring av tenkemåter, så vi kan se nye sammenhenger. Dette handler om original tenkning, avslutter han.
- Uklare mekanismer
Hanne Lehn, forsker ved MR-senteret ved NTNU, sier hun synes den australske studien er interessant, men at det er uklart hva tenkehetta egentlig gjør.
Hun forklarer at elektrodene på tenkehetta sender ut svak strøm for å endre membranpotensialet til nervecellene i hjernen.
Det betyr at man med strøm kan gjøre at nervecellene aktiveres lettere, eller svekke deres evne til å fyre av og kommunisere.
- Som forskerne selv skriver er det enda uklart hvilke mekanismer som spiller inn.
- Det er også uklart om de har styrket den høyre hjernehalvdels kreative problemløsning eller svekket den venstre hjernehalvdelens tendens til å kategorisere og tenke i gamle spor, eller om det er en kombinasjon av de to, sier hun.
Myter om hjernehalvdeler
Lehn sier det er mange myter og forestillinger rundt hva som foregår i hjernen, og mellom hjernehalvdelene, men beskriver dem nesten som speilbilder av hverandre, og at de samarbeider.
Annonse
Hun sier hjernehalvdelene også kan konkurrere og avlaste hverandres oppgaver, og at det også skjer innad i hver enkelt hjernehalvdel.
- Noen egenskaper vet vi først og fremst er lokalisert i én hjernehalvdel. Dette gjelder for eksempel språk, som hos de aller fleste befinner seg i venstre hjernehalvdel. Det finnes også mange andre hypoteser om hva som befinner seg hvor, og ikke alle disse hypotesene er like underbygd enda.
- Det er uansett som regel snakk om gradsforskjeller. Det er nemlig sjelden sånn at en egenskap foregår bare i venstre hjernehalvdel, og ikke i det hele tatt i den høyre. Det er også individuelle forskjeller. Det er for eksempel ikke alle som har språk lokalisert i venstre hjernehalvdel, selv om de aller fleste har det.
