Hei! Dø! Det er feigt! Det pleide vi ungene i Molde å si en gang på 1970-tallet, når en av oss fikk en mindre del av godteposen enn de andre. Nå ser det ut til at apene har det på akkurat sammen måten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mye tyder nemlig på at også aper har sans for rettferdighet, melder Nature.
Amerikanske forskere trente opp brune capuchinaper til å bytte inn plastmerker for å få en spiselig belønning. Vanligvis syntes apene det var helt fint å veksle inn pollettene med agurkbiter. Men hvis de fikk snusen i at naboen kjøpte druer for de samme merkene, lot ikke protestene vente på seg.
Fornærmet
Den snytte parten reagerte omtrent som vi ungene i Molde ville gjort. I halvparten av tilfellene nektet apa å levere inn merket sitt eller å ta imot belønninga, og noen pælmet til og med sakene rett ut av buret i ren protest.
Aller mest indignert ble dyra hvis de oppdaget at sidemannen fikk utdelt druene helt gratis. I slike situasjoner gjorde fire av fem aper opprør i en eller annen form.
I tillegg virket det som om det var damene som ble forbannet over behandlinga. Det ser ut til at mannlige aper er mye mindre følsomme overfor urettferdighet, mener forskerne.
Uansett kjønn og reaksjon så det heldigvis ikke ut til at apene bar nag til verken forskerne eller artsfrendene. Til tross for den urettferdige behandlinga, stilte apene opp i nye tester, og det var ikke noe som tydet på at de var sure på de andre i gruppa.
Gammel arv
- Du trenger rettferdighetssans for å leve i en stor, kompleks gruppe, sier Sarah Brosnan fra Emory University i Atlanta, som utførte apestrekene sammen med kollega Frans de Waal. Antagelig er rettferdighetssansen en nedarvet egenskap som utviklet seg i våre forfedre.
Det stemmer i så fall godt over ens med en tidligere undersøkelse med mennesker, skriver New Scientist. Den viste at forsøkspersonene godt kunne boikotte forsøkene hvis de mente belønninga ikke var rettferdig, selv om det betydde null påskjønnelse i det hele tatt. (Science, vol 300, p 1755)
I dette tilfellet hadde forskerne bak rapporten i tillegg skannet hjernene til forsøkspersonene i det de mottok den urettferdige behandlinga, og ganske riktig: Eldgamle deler av hjernen så ut til å være i aksjon, og når situasjonen ble hårreisende nok, tok disse primitive delene over styringa fra de mer siviliserte og strategiske delene av tenkeboksen.
Så altså: hvis poden bæljer “DET ER URETTFERDIG” når han tror han får mindre non-stop i bollen enn søsknene, er det dessverre neppe noe tegn på en høyt utviklet sans for lik og demokratisk behandling av alle medlemmer av et sivilisert samfunn. Antagelig er det bare et gammelt apeinstinkt som slår inn.
Referanse:
S. F. Brosnan, F. B. M. de Waal, Monkeys reject unequal pay. Nature, 425, 297 - 299, (2003).