Hunder logrer mot høyre når de ser noe de har lyst til å nærme seg, og mot venstre når de ser noe de vil bort fra, mener italienske forskere.

Grunnen er at høyre og venstre hjernehalvdel har forskjellige funksjoner i forhold til følelser.

Hunder fra dressurkurs

Psykologen Giorgio Vallortigara ved universitetet i Trieste i Italia har testet 30 hunder av forskjellige raser som de traff gjennom et dressurkurs. Dressurkurset ble drevet av veterinærer fra universitetet i Bari.

Sammen med noen kolleger har han filmet hundenes respons på forskjellige ting. Resultatet er publisert i fagtidsskriftet Current Biology.

Da forskerne viste hundene en stor, nifs hund de ikke kjente fra før av, logret hundene mest mot venstre. De logret også mest mot venstre når de var alene.

Da de fikk se et menneske, gikk logringen mot høyre. Logringen var sterk dersom mennesket de så var eieren, og mindre sterk dersom det var et fremmed menneske.

Hvis de fikk se en katt, gikk også halen til høyre. Men ikke så sterkt.

Forskerne mener at det var fordi hundene hadde så lyst til å jage katten at de nesten glemte å logre?

Hjernehalvdelen styrer følelsene

Tidligere forskning har vist at de forskjellige hjernehalvdelene i mennesker har forskjellige funksjoner i forhold til følelser. Den venstre hjernehalvdelen, som styrer hva som skjer med høyredelen av kroppene våre, henger sammen med en åpen og positiv innstilling.

Hunder er også høyre- eller venstrehendte. Eller skal vi si høyre- eller venstrepotede? De fleste hannhunder er venstrepotede, mens hunnhunder har en tendens til å være høyrepotede.

Men hva de gjør med halen kan altså vise seg å være en bedre indikator på hvordan hjernen arbeider.

Vallortigara mener den nye kunnskapen om logringen kan være nyttig for å undersøke hvordan det står til med et dyr. Problemet er at siden hunder ikke akkurat står mye stille, er det vanskelig å se med det blotte øye.

- Etter at jeg oppdaget dette ser jeg på hver eneste hund jeg treffer. Men mitt inntrykk er at det er vanskelig å sjekke retningen på logringen utenfor et laboratorium, innrømmer Vallortigara overfor bladet Nature.