Det kommer frem i utredningen Bedre beskyttelse av barns utvikling, som ble overlevert til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mandag.

Som del av utredningen presenteres både ny og eldre forskning på forholdet mellom traumer i barndommen og lidelser som ADHD og rusmisbruk.

Et av vedleggene i utredningen er skrevet av psykolog Arne Blindheim, som har sett på ettervirkninger av traumatiserte hendelser i barndom og oppvekst.

- Det er ikke lenger et spørsmål om oppvekstvilkår kan ha negative konsekvenser for barn, men mer hvilke typer oppvekstvilkår som gir hvilke typer konsekvenser. Hvordan det går med barnet ser ut til å avhenge mer av foreldrene enn av barnet.

- Barn som er tidlig traumatisert kan ha en rekke ulike symptomer, som konsentrasjonsvansker og høy indre uro. Dette er sentrale symptomer i en ADHD-diagnose, skriver Blindheim

Utredningen kommer etter at regjeringen i fjor utnevnte et ekspertutvalg som skulle se nærmere på det biologiske prinsippet i barnevernet. Dette prinsippet går ut på at å vokse opp hos biologiske foreldre har en egenverdi for barnet.

Utvalget foreslår nå at et nytt prinsipp, barnets utviklingsstøttende tilknytning, skal ha forrang sammenlignet med det biologiske prinsippet.

Dette begrunnes blant annet med at mye forskning viser at en traumatisk barndom kan påvirke hjernen negativt.

Hjernen

Ifølge utredningen utvikler hjernen seg sakte, og det virker som den er mer plastisk jo yngre den er. Hjernen ser ut til å være ferdig modnet rundt 20 års alder. I praksis betyr det at jo yngre man er, jo større innvirkning har psykologiske erfaringer.

Forskning viser at hippocampus, et område i hjernen som tar seg av språk og hukommelse, er mindre hos traumatiserte personer enn hos gjennomsnittet i befolkningen.

• Les mer: Depresjon kan skade hjernen

En svekket hippocampus kan føre til at barn får redusert evnen til å overføre nye minner og hukommelsen blir redusert. Dette kan ha innvirkning på blant annet språk og erindring av i hvilken rekkefølge hendelser forekommer.

Angst kan gi celldød

Den vanligste reaksjonen på trusler er at kortisolnivået stiger. Forhøyet kortisolnivå over tid, kan føre til at celledød i viktige deler av hjernen. Langvarig traumatisering kan derimot senke kortisolnivået, noe som fører til en alvorligere tilstand, kroppslig og emosjonell nummenhet.

• Les mer: - Stress forandrer hjernen

Barnet kan virke helt normalt, mens det egentlig er preget av nummenhet og undertrykte følelser.

Det er også gjennomført studier der en ser at ADHD er den hyppigst brukte diagnosen på seksuelt misbrukte barn, skriver Blindheim.

Traumatiserte barn har også ofte forhøyet grad av noradrenalin og dopamin. En tilstand som ofte gjør at barnet er preget av uro, irritabilitet, utålmodighet og hyperaktivitet. En kronisk høy utskillelse av disse stoffene øker blant annet risikoen for hjerte-kar sykdommer.

Store samfunnskostnader

I utredningen nevnes også en amerikansk studie som viser at traumatisering fra barndommen av gjennom voksenlivet koster samfunnet like mye som HIV og kreft til sammen, men at ressursene som blir satt inn er bare en hundredel.

- Til tross for de enorme menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene traumatisering har er det lite fokus på problemet. Det er svært lite fokus på oppvekstvilkår som er skadelig, sånn som vold, seksuelt misbruk og emosjonell omsorgsvikt.

- Individet klarer ikke selv å vedkjenne seg det som har skjedd, på samme måte ser vi at store deler av psykisk helsevern heller ikke klarer å ta omfanget av dette problemet inn over seg, og det gjelder kanskje også andre deler av samfunnet vårt, skriver Blindheim

Barnevernets barn

Blindheim trekker også frem en norsk undersøkelse som fulgte barn og unge som hadde vært klienter i barnevernet i perioden 1990 til 2005. I denne studien kom det frem at tidligere barnevernsbarn hadde mindre utdanning og lavere inntekt enn gjennomsnittet.

Barn som hadde vokst opp i fosterhjem hadde lengst utdannelse og høyest inntekt. Undersøkelsen viser også at det er færrest med vellykkede karrierer blant tidligere barneversbarn med adferdsproblemer og rusmisbruk som saksgrunnlag.

Forbyggende tiltak, som tidlig inngripen, synes å virke preventivt i forhold til å begå kriminelle handlinger senere i livet. Blindheim fremhever at den aller viktigste innsatsen må settes inn for å forhindre at barn blir utsatt for vold, misbruk og omsorgsvikt i barndommen.

- Alle forhold som kan virke beskyttende øker sannsynligheten for en positiv utvikling på tross av uheldige forhold kan forbedres og forsterkes, skriver han.

Referanse:

Bedre beskyttelse av barns utvikling: Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet, utredning fra utvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. februar 2011, avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012