Samisk jernalder i Østerdalen

Ny forskning viser at samene bosatte Østerdalstraktene allerede fra tidlig jernalder, der de blant annet jaktet på elg. Resultatene kan få politiske konsekvenser.

Jernalderen:

Jernalderen i Norge regnes som perioden mellom cirka 500 f.Kr.-1030 e.Kr. Som kulturepoke regnes den fra slutten av bronsealderen til begynnelsen av historisk tid. Dette er altså tidsrommet fra jernet fortrenger bronsen som material i redskaper og våpen, og fram til skriftlige kilder (og ikke kun arkeologisk materiale) blir de vesentlige kilder for vår viten.

kilde: Wikipedia

 

Uenighet om sørsamer

Norske historikere hevdet på 1800-tallet at samene var de første som befolket den skandinaviske halvøya da isen forsvant for omtrent 10 000 år siden.

På slutten av 1800-tallet skiftet det rådende synet. Nå mente man at det hadde eksistert en fast kulturgrense mellom nord og sør. Disse historikerne hevdet at samene først hadde kommet sørover på 1700-tallet. Dette ble kalt «framrykkingsteorien».

På siste halvdel av 1900-tallet ble denne teorien kritisert av språkforskere og arkeologer. Nå er det ikke lenger noen norske historikere eller arkeologer som aktivt forsvarer «framrykkingsteorien», men forskerne diskuterer fortsatt de kulturelle skillelinjene mellom nordmenn og samer i området.

I dag finnes det sørsamiske bosettinger på norsk side av riksgrensen fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedemark. Sørsamisk er det sydligste av de levende samiske språkene og blir snakket av i overkant av 500 personer, i Østerdalen, Trøndelag og Nordland og i nærtliggende områder i Sverige.

Det truede språket har også hatt en viss utbredning på Nordmøre og omkring Dovre. Samerettsutvalgets utredning er nå til politisk behandling og kan få konsekvenser for disse samenes rettigheter til forvaltning og bruk av land og vann.

kilde:
NOU 2007: 14 Samisk naturbruk og retts­-situasjon fra Hedmark til Troms
Nynorsk Wikipedia

 

Samerettsutvalget la 3. desember fram sin innstilling for de samiske områdene sør for Finnmark. Et av stridsspørsmålene har vært områdene sør for Nordland, spesielt Trøndelag og Hedemark. Dokumentet er nå til politisk behandling.

Jostein Bergstøl har skrevet doktorgradsavhandling om samer i Østerdalen, etnisitet i jernalderen og middelalderen i det nordøstre Hedmark.

Arkeologen har gjort en helhetlig sammenstilling av arkeologiske funn av gravsteder og fangststeder, noe som ikke har vært gjort tidligere.

Han mener å dokumentere at det har vært en omfattende samisk bosetting i Østerdalstraktene allerede 1500 år tilbake i tid. Forskningen kan få politiske og juridiske konsekvenser.

- Samerettsutvalget har sett på en rekke rettsaker hvor historiske og arkeologiske funn trekkes fram for å skulle bevise eller motbevise at det har vært samer i disse områdene, sier Bergstøl.

 
  
 

- Arkeologien og historiefaget er rett og slett brukt som grunnlag for om samene har beiterettigheter eller ikke.

Lange samiske røtter

Da trebindsverket «Trøndelags historie» ble utgitt fra NTNU i Trondheim i 2005 skapte det heftige reaksjoner og krav til universitetet om tilbaketrekking, fordi verket hevdet at det bare fantes spor av samiske bosettinger fra 1500-tallet.

Den nye arkeologiske forskningen dokumenterer at samene har røtter 1500 år tilbake i tid i Sør-Norge.

- Dette har vært omdiskutert i Trønderlag. Når samisk bosetting kan påvises mye lenger sør enn der, så vil det kunne ha konsekvenser for disse sakene, sier Bergstøl til forskning.no.

Han har sammenstilt funn fra tidlig jernalder og gjennom hele middelalderen.

Eldre teorier om samisk bosetting sør i landet har hevdet at det fantes et kulturelt skille mellom samene i nord og norrøne folkeslag i sør, og har sett på bevis på samiske bosettinger som utslag av tilfeldige utvandringer.

- Dette dreier seg ikke om løsrevne eksempler, men en omfattende samisk kultur. Forskningen viser at samer har hatt tilhold i Østerdalen lenger enn tidligere antatt, hevder arkeologen.


  
 

Fra elgjakt til tamrein

Du trodde kanskje at samene i Norge har drevet med reinsdyr siden tidenes morgen? Et kuriøst funn i den nye doktorgradavhandlingen viser at de første samene jaktet på elg.

Men årsakene til at de sluttet med elgjakt og gikk over til rein var alvorlige nok: norsk kolonisering fortrengte den samiske urbefolkningen nede i dalførene.

- Forskningen viser at utviklingen av den samiske reindriften er et relativt seint fenomen, sier Bergstøl.

Doktoravhandlingen viser at de tidligere samiske bosettingene var mer konsentrert nedover i dalene, der de i større grad levde av elgjakt.

Etterhvert som norrøne folk slo seg ned i dalene ble det knappere om fangsten og samene slo i større grad over til bare å jakte på rein.

- Etterhvert som norrøne jordbrukere i større grad koloniserte dalene, trakk fangstfolkene mot fjellene. Østerdalen ble kolonialisert av norrøne bønder i løp av jernalderen. Samene ble avhengig av reinene.

Det tok likevel lang tid før samene begynte med tamrein. Dette skjedde først da dalfolket på 1500-tallet i større grad begynte å ta bruk av seter og fjellbeite.

Dette presset samene, som før bare hadde holdt reinsdyr som trekkdyr og og dyr til melking, til å temme store dyreflokker, sier Bergstøl.

- Fangsten av villrein i fjellet ble enorm i vikingtiden og middelalderen, og dette førte til et voldsomt press på reinen. Samene, som da var blitt helt avhengige av reinen som ressurs, svarte med å utvikle store tamreinflokker for å sikre seg innkomsten.

Konkurransen om fjellressursene skapte konflikter mellom bøndene på setrene. Før dette var forholdet mellom samer og nordmenn i Østerdalsområdet for det meste fredelig.

- Det er fra den tiden man får de første rettsakene der det er kontroverser mellom bønder på setrer og reindriftssamer med svære flokker gjennom setergrendene, forklarer Bergstøl.

Kristningen skapte forskjeller

Men når man går tilbake i historien finner man mer enn bare konflikt mellom urfolk og nybyggere. En viktig del av avhandlingen til Jostein Bergstøl har vært å studere etnisitet i området gjennom jernalderen og middelalderen.

Forskningen viser at det har foregått en hybridisering, altså en kulturell sammenblanding, mellom nordmenn og samer i Østerdalstraktene

- Man må ikke bare lete etter gjenstander for å si at her er det enten samer eller norrøne folk som har holdt til. Når man ser på området som en helhet, så viser dette tydelige tegn på at dette er et grenseområder der skikker og gjenstander blandes, sier Bergstøl.

I følge forskeren har norrøn og samisk religion også mye til felles.

Guden Tor har en direkte parallell i samisk religion, Horagalles, navnet er en forvansking av «tordenkallen» og har de samme karakteristikkene som den norrøne tordenguden. Den norrøne guden Frøy er veldig lik den samiske hovedguden Veralden Olmai.

- Norrøn religion og samisk religion var ganske lik. Det var veldig mange like guddommer, sier Bergstøl.

- Det første skillet er omdanningen til kristendommen. Da blir samene med ett annerledes. Man har helt sikkert hatt en klar oppfatning av oss og dem, men det lå ikke noe i religionen som var til hinder for kontakt over kulturgrensene.

I før-kristen tid var det ingenting i veien for at de forskjellige folkeslagene i Norge lånte på tvers av hverandres religioner.

Arkeologen mener kristendommen, med sin lære om én rett lære og én sann Gud bidro til å sementere en avstand mellom samer og nordmenn.

- Om ikke kristendommen var en konfliktskapende faktor, så skapte den større avstand, som igjen gjorde den kulturelle forskjellen større.

Powered by Labrador CMS