Keiser Franz Joseph var en superbyråkrat
Østerrike-Ungarns keiser Franz Joseph I (1830-1916) satte seg personlig inn i en kvart million saker.
Publisert
Han skal ha vært utrolig effektiv og utsatte nesten aldri noe.
Fra den aller første til den aller siste dagen han var monark, fattet keiseren en strøm av beslutninger i saker som byråkratiet under ham ønsket svar på.
Men en av verdenshistoriens lengstsittende monarker, kan ha slitt med å skaffe seg oversikt.
Franz Joseph I er i ettertiden mest kjent for at han – i kjølvannet av de berømte skuddene i Sarajevo – satte i gang 1. verdenskrig. Keiseren gikk til angrep på nabolandet Serbia og sånn ble det startet en katastrofal prosess der land etter land erklærte hverandre krig.
Bestemte alt mulig
En gruppe historikere fra flere land er nå i ferd med å jobbe seg gjennom det enorme arkivet etter Franz Joseph I, som de har hentet fram fra det østerrikske statsarkivet.
De ser at keiseren selv fattet beslutningene i saker som spente fra å gi en offentlig ansatt litt høyere pensjon, til bygging av jernbaner og benådning av dødsdømte.
Historikerne ser også hvor opptatt keiseren var av å skape konsensus mellom ulike parter. Han ville at beslutningene han fattet skulle bygge på enighet. Slik minner han ikke så lite om dagens tyske statsminister Angela Merkel, mener historikerne.
Historie fra en ny vinkel
– Vi ble også fascinert av hvor liten sammenheng det var mellom sakene han tok for seg, en etter en.
– Denne måten å drive saksbehandling må ha gjort ham veldig sliten, sier Peter Becker, historiker ved Universitetet i Wien, i en pressemelding.
Hos statsarkivet i Wien fant altså historikerne ikke mindre enn rundt 250 000 saker (Vorträge) der keiseren personlig hadde engasjert seg skriftlig.
Historikere har mange ganger forsket på og skrevet om Habsburg-dynastiet som styrte Østerrike-Ungarn. Men ingen har tidligere forsøkt å forstå keiseren og riket hans fra denne synsvinkelen.
En datidens Angela Merkel
Becker og kollegene forteller at de måtte utvikle sin egen forskningsmetode for i det hele tatt å klare å få oversikt over det enorme antallet saker Frantz Joseph I personlig tok stilling til.
Forskerne ser at sakene ofte ble presentert for keiseren, med en anbefaling fra en minister om hva han burde beslutte.
Historikerne sammenligninger altså Frantz Joseph I med Angela Merkel i måten han forsøkte å styre riket sitt. Han ville gjerne bygge konsensus mellom ulike parter.
De peker samtidig på datidens tyske keiser, Norge-vennen Wilhelm II, som den klare motsetning til keiseren i Østerrike-Ungarn.
Tysklands keiser var ikke glad i å høre på andre eller å bygge kompromisser. Han ville bestemme selv. En datidens Donald Trump, mener historikerne.
Det hører med at det bare var en begrenset gruppe mennesker i samfunnet som ble trukket inn i keiserens forsøk på å skape konsensus mellom ulike parter. I en tid der voksende masser i befolkningen engasjerte seg i politikk, fungerte det dårlig.
Sterke nasjonalistiske strømninger innenfor riket gjorde keiserjobben enda vanskeligere for Frantz Joseph I.
Keiseren så ikke det store bildet
Forskerne sine studier av papirene Frantz Joseph I etterlot seg, viser at han la stor vekt på å følge formelle prosedyrer.
Keiseren stolte først og fremst på sin egen administrasjon og på noen spesialister i byråkratiet sitt.
– Han var veldig effektiv og utsatte nesten aldri noe. Vi ser at i 68 prosent av alle saker han ble forelagt, så tok han stilling samme dag som han fikk saken på pulten sin, sier Becker.
Årene rundt 1900 var en tid med store sosiale endringer. Et nytt og mer moderne samfunn vokste fram i Europa.
Men disse store endringene dukket ikke opp som enkeltsaker på kontorpulten foran keiseren av Østerrike-Ungarn.
Dermed fikk han heller ikke noe godt blikk for hva som hendte rundt ham, mener historikerne. Om verdenskrigene kunne ha blitt unngått dersom keiseren hadde drevet mindre byråkratisk saksbehandling og heller brukt mer tid på å forstå verden rundt seg, vil vi aldri få svar på.
Kilde og referanse:
Pressemelding fra det østerrikske forskningsrådet FWF.
Peter Becker m. fl: «Der Kaiser und seine Kanzlei. Überlegungen zum Herrschaftssystem der Habsburgermonarchie», i Werner Drobesch (ed.): «Politik- und Kulturgeschichtliche Betrachtungen», Hermagoras, 2020
