Grønlands rettssystem lider under kolonitidens synder

Ideer om at grønlendere har et avslappet forhold til seksuelle overgrep og ikke tåler fengsling har satt dype spor i det grønlandske rettssystemet.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Konebytte

Hans Egede fordømte grønlendernes seksualmoral, men gjorde likevel mye ut av å beskrive skikken med å bytte koner.

«En heel hob Mænd og Quinder forsamle sig ligesom til et Assemble, hvor de da efter at de ere blevne vel tracterede med Mad, begynder at siunge og danse, efter deres Maneer. Imidlertid gaar en efter anden, med en andens Quinde bag et forheng, eller Stilrum af Skind, som er opslaget i den ene Ende af huuset, paa Brixen hvor de ligger, for at caressere hinanden.»

Kilde: «Perlustrationen» av Hans Egede

Grønlenderne er et helt spesielt folk, med en mentalitet og moral formet av den barske naturen de lever i.

Den forestillingen lever fremdeles i beste velgående både på Grønland og i Danmark. Grønland er en del av kongeriket Danmark, men har en stor grad av selvstyre.

Fordommene eksisterer også hos spesialistene som designer rettssystemet i den tidligere danske kolonien, og det kan være derfor lange fengselsstraffer fremdeles er en sjeldenhet på Grønland.

Det forteller den danske politihistorikeren Frederik Strand.

Spesiell karakter

– Man har en oppfatning av at grønlenderne har en spesiell karakter. Det er en oppfatning som går tilbake til misjonæren Hans Egede, som dels beskrev dem som kalde og uimottakelige for evangeliet, og som et naturfolk som skulle behandles på en spesiell måte, sier Strand.

Han har en doktorgrad i historie og er museumsleder på Politihistorisk Museum i København.

Museet åpnet 9. september en utstilling om utviklingen av det grønlandske rettssystemet fra Hans Egedes ankomst til Grønland i 1721 og frem til i dag.

Av hensyn til grønlendernes spesielle kultur og Danmarks interesser som koloniherre eksisterte det i mange år et dobbelt rettssystem på Grønland.

Historien viser imidlertid også at den danske fortolkningen av de «naturlige» grønlendernes rettsfølelse ikke alltid har falt sammen med grønlendernes egen oppfatning.

Grønland fikk to rettssystemer

Hans Egede var ikke bare misjonær da han ankom Grønland. Han var også kongens representant for handelsselskapet Bergenskompaniet.

Dermed hadde presten fullmakt til å være både dømmende og utøvende myndighet over de danskene han tok med som mannskap til Grønland.

Grønlenderne hadde sitt eget religiøse rettssystem. Kongen hadde ikke gitt Egede lov til å blande seg inn i dette systemet.

Det danske og grønlandske rettssystemet fikk dermed lov til å eksistere parallelt, selv om grønlendernes religiøse rettspraksis stridde imot Egedes ønske om å kristne dem.

Presten fikk derfor en rettshåndhevende funksjon i forhold til de utsendte danskene og nordmennene, men måtte nøye seg med primært å misjonere for den opprinnelige grønlandske befolkningen, samt beskrive deres religion, natur og skikker, hvor han særlig gikk opp i å fortelle om «konebytte».

Avslappet holdning til de «naturlige» grønlenderne

Den konservative statsmannen Ove Høegh-Guldberg slo i 1782 fast at Grønlands doble rettssystem skulle respekteres, og at man skulle ta hensyn til inuittenes kultur, forteller Frederik Strand.

Det var flere grunner til Danmarks liberale holdninger:

Danmark ønsket for det første at Den Kongelige Grønlandske Handel skulle kunne konkurrere med engelske og nederlandske handelsselskap når det kom til koloniseringen av Grønland.

Man var avhengig av at den grønlandske befolkningen fungerte godt, slik at de fremdeles dro på jakt og fanget fisk som danskene kunne selge videre.

Opprinnelig karakter

For det andre sto Høegh-Guldberg for en konservatisme hvor det også var et ideal at man skulle ta seg av de svakeste gruppene i samfunnet.

Opplysningstiden var samtidig preget av en idé om at naturfolk hadde en særlig opprinnelig karakter som ikke var blitt forvrengt av sivilisasjonen.

I Høegh-Guldbergs instruks ble det derfor understreket at danskene på Grønland måtte ha tillatelse for å gifte seg med grønlandske kvinner. Og at det bare var handelskompaniets overordnede som kunne gifte seg med «rene» grønlandske kvinner.

Inuittene fikk dermed lov til å beholde sitt eget rettssystem fram til Danmark i 1849 fikk sin grunnlov. Deretter konstruerte danskene en rekke kriminalinstitusjoner for grønlenderne.

Lovgivningen skulle avspeile avslappet forhold til sedelighet

Grønlenderne ble fortsatt oppfattet som et naturfolk med særlige karaktertrekk så sent som i 1948, da den danske regjeringen tok initiativ til å få tre eksperter til å kartlegge grønlandsk rettspraksis og rettsfølelse.

Bakgrunnen var at Grønland skulle ha en ny straffelov.

Den nye loven, som tro i kraft i 1954, tok utgangspunkt i gamle grønlandske skikker.

Ekspertene mente at det i den grønlandske kulturen var en mer avslappet seksualmoral, hvor blant annet seksuelle handlinger rettet mot barn, samt voldtekt, ble betraktet mindre restriktivt.

Resultatet var at en dom for voldtekt utløste en bot på 200 kroner.

Sterk kritikk av lovgivning

Lovgivningen kom imidlertid raskt under sterk kritikk på Grønland.

Den ble opphevet da en gruppe barn i en barnehage fikk konstatert gonoré i begynnelsen av 1960-tallet.

– Det tyder jo på at noen har misforstått noe, sier Frederik Strand.

– Bakgrunnen for undersøkelsen kan ha vært en oppfatning av sedeligheten på Grønland som går helt tilbake til Hans Egedes beskrivelser av konebytte, sier politihistorikeren.

Grønlendere uegnet til fengselsstraff

Når man på Grønland i dag diskuterer fengselsstraff, så dukker de gamle hensynene til grønlendernes «naturlighet» igjen opp.

Fengselsstraff er nemlig ikke utbredt på øya, selv om det ble innført som straff i 1963, og det er det flere årsaker til.

– Man arbeider med å få det til. Men i dag forsøker man å integrere forbryterne raskt i samfunnet igjen, sier historikeren og forklarer at det blant annet skyldes at man fra gammelt av har trengt den dømte arbeidskraften hjemme på boplassen.

Vokst opp i det fri

En annen årsak er at man mener at grønlendere ikke tåler å være innesperret, siden de er vokst opp på åpne vidder.

– Det er en lang tradisjon for å tro at naturen påvirker befolkningen, og det har preget vår generelle oppfatning av grønlenderne.

– Se bare på framstillingen i Peter Høeghs bok Frøken Smillas fornemmelse for snø. Det er en holdning som gjør seg gjeldende blant vanlige mennesker, men også blant ekspertene, sier forskeren.

Hen mener at det grønlandske rettssystemet fremdeles bærer rundt på masse gammelt tankegods fra den danske kolonitiden.

Utstillingen om Grønlands politi- og rettshistorie kan oppleves på Politihistorisk Museum i København frem til 15. april 2011.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenker:

Frederik Strands profil

Politihistorisk Museum

Hans Egede (denstoredanske.dk)

Powered by Labrador CMS