Hilde Brumoen Engø hos Østfoldmuseene viser fram kverna fra Rakkestad.
Hilde Brumoen Engø hos Østfoldmuseene viser fram kverna fra Rakkestad.

Er dette verdens enkleste kvern?

Håndkverna som er i ferd med å lage hull i bordet kan du se på Borgarsyssel museum i Sarpsborg.

I mange tusen år har folk malt korn, urter, frø, nøtter og salt i Norge.

Men enklere kvern enn den du kan se i 1700-tallsgården fra Rakkestad som nå står på hovedmuseet i Østfold, skal det godt gjøres å finne.

Kverna er rett og slett bare er en rund stein som ligger godt i hånden. I årevis er den blitt rullet fram og tilbake på den tykke bordplata.

For 6000 år siden?

I Norge har folk brukt kverner til å male korn og frø iallfall mellom 4000 og 5000 år tilbake i tid. Det har arkeologer nå bevis for.

Men det kan ha begynt ennå tidligere. I Rogaland er det funnet spor etter pollen fra korn som muligens er 6000 år gammelt. Så kanskje dyrket folk korn og malte med håndkraft for så lang tid tilbake.

En av kornsortene som kan ha blitt dyrket i Norge den gangen, er emmerhvete. Dette var en forløper for spelt. Melet ble trolig brukt til å lage grøt og flate brød stekt på varme steiner. Kanskje ble det også lagd enkle brød.

Flere håndkverner ved Borgarsyssel museum.
Flere håndkverner ved Borgarsyssel museum.

Skubbekvern og dreiekvern

Maling av korn var antakelig kvinnearbeid og kvinnene kan ha brukt mye tid på denne jobben.

Først fra steinalderen på en enkel skubbekvern. Det var en stein som ble rullet fram og tilbake oppå en større stein, som gjerne hadde en fordypning i midten.

Skubbekvernen er den eldste kjente kverntypen i Norge og har kanskje vært her i landet så lenge som 6000 år. Den består av en skålformet stein (underligger) med en liten stein (løper) som skubbes frem og tilbake med håndkraft. Både korn, nøtter, røtter og andre ville vekster kunne knuses i skubbekvernen. Denne kverna er på museet i Egersund.
Skubbekvernen er den eldste kjente kverntypen i Norge og har kanskje vært her i landet så lenge som 6000 år. Den består av en skålformet stein (underligger) med en liten stein (løper) som skubbes frem og tilbake med håndkraft. Både korn, nøtter, røtter og andre ville vekster kunne knuses i skubbekvernen. Denne kverna er på museet i Egersund.

Fra begynnelsen av vår tidsregning kommer dreiekverna hit til landet.

Den kan ha blitt oppfunnet i Spania og besto av en stein med et hull i midten – øyet –som kornet ble helt ned gjennom.

Kvernen ble dreid rundt og kornet ble knust mot en stein som lå under. Kornet kom ut på siden som mel.

Dreiekvern som finnes hos Romsdalsmuseet. Her har den øverste steinen fått innfelt en jerntapp som fungerer som håndtak.
Dreiekvern som finnes hos Romsdalsmuseet. Her har den øverste steinen fått innfelt en jerntapp som fungerer som håndtak.

Storindustri i vikingtiden

I dag har arkeologer funnet spor etter gammel kvernstein-produksjon flere steder i Norge. Ja, eksport av kvernsteiner var trolig en storindustri i Norge i vikingtiden.

I kvernsteinsbruddet i Sogn ble det også produsert steinkors. Dette står på kirkegården i Loen.
I kvernsteinsbruddet i Sogn ble det også produsert steinkors. Dette står på kirkegården i Loen.

Forskere har gransket kvernsteinsbruddene i blant annet Hyllestad i Sogn og Selbu i Trøndelag. Begge steder kan du se spor etter hvordan kvernsteiner ble hugget rett ut av berget. På akkurat samme måte som i det gamle Roma og i Bysants. Kvernsteinsbruddene i Hyllestad og forsøke på å gjøre det til UNESCO-verdensarvsted finner du mer om i en artikkel på Wikiwand.

Gjengrodde steinbrudd er en spennende historisk kilde og for noen år siden ble flere forskningsprosjekter satt i gang for å se mer på kvernsteinproduksjonen i Norge. Her er en artikkel om denne forskningen fra Norges forskningsråd.

505 kverner på havbunnen

I Alverstraumen litt nord for Bergen er det plukket opp 505 håndkverner fra havbunnen, trolig fra et skip i havsnød.

De kan stamme fra nettopp bruddet i Hyllestad i Sogn.

Produksjonen av kvernstein i Hyllestad og Selbu fortsatte faktisk helt fram til på 1900-tallet. Selbu-kvernstein ble eksportert til Danmark og Sør-Sverige i vikingtiden og i nyere tid til flere andre land, så langt bort som Russland og USA. Her snakker vi med andre ord om veldig lang norsk industrihistorie. Mer om brytingen av kvernstein i Selbu kan du lese i denne artikkelen: Selbu-stein ga brød til folket

Mer om kvernsteinslandskapet i Norge kan du også lese i denne forskning.no-artikkelen fra Norges geologiske undersøkelser (NGU): Hugget kvernsteiner i vikingtiden

Mer om kornsorter og kvernsteiner som ble brukt for å male kornet finner du i en forskning.no-artikkel fra Universitetet i Stavanger:

Powered by Labrador CMS