
Dansk forsker oppdager ukjente brev til solkongens hemmelige kone
Hittil ukjente brev skrevet til Ludvig 14.s hustru gir et helt unikt innblikk i samtidens religiøsitet og den franske kongemakten, viser ny forskning.
Med hardt arbeid og en god porsjon flaks har en dansk forsker funnet hittil ukjente brev, skrevet til den hemmelige kona til solkongen, Ludvig 14. av Frankrike.
De litt over 300 brevene gir et helt unikt innblikk i livet til Madame de Maintenon og samtiden hennes, forteller kirkehistoriker Lars Cyril Nørgaard som nettopp har forsvart en doktoravhandling(pdf) om brevene.
– Når man er den første på så lenge som leser disse brevene, som er skrevet til Maintenon, så forsvinner den vitenskapelige distansen noen ganger, og man blir ganske grepet, sier Nørgaard begeistret.
Madame de Maintenon har selv kopiert brevene en gang mot slutten av 1600-tallet. De gir et innblikk i tanker og kvaler som en sterkt religiøs kvinne med innflytelse på den konfliktskapende kongen Ludvig 14.
– Det er et imponerende arkivarbeid, sier Nils Holger Petersen, førsteamanuensis ved Avdeling for Kirkehistorie ved Københavns Universitet.
– Det er en virkelig flott avhandling. Et virkelig grundig arbeid som gir et dypt innblikk i religiøs praksis på dette tidspunktet, sier Petersen, som var formann for avhandlingens bedømmelsesutvalg.
Avslører mystisk fenomen fra fortiden
Brevene er skrevet av biskopen av Chartres til Madame de Maintenon gjennom en periode på 20 år. Biskopen oppfordret henne til å å kopiere og redigere, og det er disse omskrivingene Nørgaard har oppdaget.
– Hvorfor lager man kopier av slike brev og brenner originalene? Hva er det som foregår i en slik praksis? Jeg har brukt lang tid på å forstå dette, sier Nørgaard.
– Maintenon hadde en omfattende korrespondanse med biskopen, som ga henne åndelig veiledning. På et tidspunkt oppfordrer han henne om å kopiere de delene av brevet som hun kan bruke til noe. Det er kanskje for å ta den åndelige veiledningen tettere til seg. Det er i hvert fall min teori.
På den tiden hadde man ikke det samme forholdet til brev som i dag, og det er kopieringen et uttrykk for.
– Man så brev både som bruksobjekter og som kommunikasjon mellom to mennesker, og derfor gjorde man noe så merkelig som å skrive om og kopiere avsenderens ord. Derfor er det en utfordring å finne ut hvor mye biskopen har skrevet og hvor mye Maintenon har lagt til eller endret, sier Nørgaard.
Brevene var en meditativ, religiøs praksis
Brevene er satt sammen i små bøker eller hefter, men ikke i kronologisk orden. De følger en månedlig organisering.
– Brevene opptrer ikke kronologisk, men følger kirkeåret. Det kan være fordi hvert brev og hver veiledning er tilpasset en bestemt kristen høytid, for eksempel fasten eller påsken.
– Samtidig kan man se at Maintenon flere steder endrer «deg» til «meg». Det peker på at det er en måte for henne å ta ordene til seg på. Man kan si at hun «skriver seg selv» etter biskopens anvisninger. Kopieringen er rett og slett en meditativ, religiøs praksis, slik munker gjennom tiden har brukt lang tid på å kopiere for eksempel passasjer fra Bibelen, sier Nørgaard.
- Les også: Fann vegfar frå vikingtida
Franskmenn kjente ikke til brevene
Oppdagelsen av brevene har skapt stor interesse i Frankrike, sier Nørgaard.
– Man kan tjene mye penger på å utgi en populærvitenskapelig bok om Maintenon. Franskmennene er veldig interessert i sin egen historie, sier Nørgaard, som nå gir ut en utgave av brevene gjennom et fransk forlag.
På tross av interessen for Maintenons forhold til solkongen har brevene stått gjemt i franske arkiver og biblioteker uten at franskmennene har vært klar over det.
– Jeg kunne faktisk ikke helt forstå hvordan disse brevene har blitt glemt. Så jeg tok kontakt med franske eksperter på Maintenon, som kunne bekrefte at de ikke kjente til brevene, sier Nørgaard.
- Les også: Kjøpte seg en raskere vei til paradis
Maintenon var en slags Askepott
Madame de Maintenon er omgitt av myter. Det skyldes blant annet at hun kom fra enkle kår og endte med å bli gift med kongen, og det var uhørt på 1600-tallet.
– Det er jo nesten en askepotthistorie og et stort mysterium. Hun går fra å oppdra kongens uekte barn til å bli gift med kongen. Vi vet at hun kommer til slottet da barna blir offisielt anerkjent, og i løpet av noen år skjer det et skifte i forholdet. Hvorfor kongen velger å gifte seg med en kvinne uten rang, vet vi ikke. For det var helt uhørt, sier Nørgaard.
Maintenon ble imidlertid til en slags «syndebukk» ved hoffet, forteller han.
– Folk rundt kongen brukte henne som syndebukk for å redde kongens ansikt. Da Ludvig, etter beleiringen av Heidelberg i mai 1693, ikke grep sjansen til å knuse troppene til Vilhelm av Oranien, så ble den offentlige forklaringen at han fulgte Maintenons ønske.
– Maintenon ble offer for latterliggjøring, og det strever hun med i brevene sine. Det ser ut til at hun til dels har kopiert brevene for å holde på et religiøst bilde av seg selv i denne vanskelige situasjonen. Det fremstår nesten som en slags «styrketrening», der hun må arbeide hardt for å holde på et spesielt blikk på verden og seg selv, sier Nørgaard.
- Les også: Hvorfor valgte noen et liv som pirat?
Religion og virkelighet kommer i konflikt
Brevene gir et innblikk i religiøse tanker på den tiden, sier Nils Holger Petersen.
– Avhandlingen viser at Maintenon opplever en spenningsforskjell mellom det livet hun helst vil leve og det hun faktisk lever. Hun prøver å klare seg gjennom denne konflikten med hjelp fra religionen og biskopens åndelige veiledning, sier Petersen.
Selv om emnet kanskje kan virke fjernt, er ikke Petersen ikke i tvil om at forskningen er viktig.
– Det kan gi oss forståelse for hvorfor vi er her hvor vi er i dag, og hvorfor samfunnet vårt ser slik ut. Avhandlingen er en viktig brikke i kirkehistoriens store puslespill. Disse små brikkene gir en bedre forståelse av religionens historiske forvandlinger, sier Petersen.
Brevene kan gi mye innsikt, utdyper han.
– Det er fortsatt mye vi ikke forstår om dette. Det ville være veldig spennende hvis man fant flere dokumenter som kunne belyse dette, sier han.
Referanse:
Ph.d.-avhandling av Lars Cyril Nørgaard: «Engaged withdrawal. Sources of soul-formation. Paul Godet Det Marais’ spiritual direction of Madame de Maintenon»
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
SE OGSÅ
-
Hvorfor ble de gravlagt i krukker?
-
Første nordmann som tegnet Norge
-
Alle navnene i Ringenes herre har en historie
-
Hvorfor dro vikingene ut på tokt?
-
Slik opplevde barna krigen
-
Historiefaget endret seg i takt med politikken
-
Verdens eldste øl kommer på nye flasker
-
Hva spiste vi før vi ble mennesker?
-
Pusler sammen biter av norsk middelalderhistorie
-
Når begynte vi med årstall i Norge?
-
300 år gammel drapsgåte kan være løst
-
Slik ble engelsk til
-
Vikingene begravde sine døde på gamle, hellige steder
-
Disse steinene forteller om innvandring i steinalderen