Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Utsnitt av avlatsbrev utstedt til erkebiskop Erik Walkendorf i Nidaros i 1518. Det var trolig et identisk avlatsbrev som var festet til seglet som ble funnet i graven i Alstahaug.

Kjøpte seg en raskere vei til paradis

Et avlatsbrev fra 1500-tallet ble funnet ved siden av en 35 år gammel kvinne i en grav under et kirkegulv på Helgeland. Brevet skulle forkorte tiden hennes i skjærsilden.

1.2 2017 04:00

Skjærsilden var et fryktet sted i middelalderen. Ifølge katolsk lære måtte man gjennom skjærsilden på vei til himmelen for å bli renset og fri for all synd.


Dette seglet var festet til avlatsbrevet utstedt til Erik Walkendorf. (Foto: Riksarkivet, Oslo)

– Skjærsilden var et forferdelig sted. For å forkorte oppholdet der kunne man kjøpe seg avlat. Det var biskopen som utstedte avlat og bestemte hvordan den skulle være, forklarer arkeolog Birgitta Berglund ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Dette var nylig tema i tv-serien Anno på NRK.

Bare for de rikeste

Da Martin Luther spikret opp 95 læresetninger på kirkedøra i Wittenberg for 500 år siden, var det nettopp avlatshandelen han gikk sterkest ut mot. Avlatshandel var big business før reformasjonen.

Å kjøpe seg avlat var dyrt, og det var bare de rike som hadde penger til å kjøpe seg avlatsbrev, eller til å dra på pilegrimsferd til Roma eller Santiago del Compostela i Spania.

På begynnelsen av 1500-tallet reiste kommisjonærer rundt og solgte avlatsbrev.

– Ved reformasjonen forsvant avlat og skjærsilden. Da holdt det med å tro for å komme til himmelen, man trengte ikke å gjøre botsøvelser, forteller Berglund.

Avlat til Peterskirken

Arkeologen fattet interesse for avlat under utgravinger på tunet til Alstahaug prestegård på Helgeland, der Petter Dass virket som prest for over 300 år siden.

På 1960-tallet ble det gjort utgravinger under gulvet i det gamle skipet i Alstahaug kirke. Da Berglund gikk gjennom gravmaterialet fra den gang, fant hun et vokssegl i en liten sølvdåse. Et avlatsbrev hadde vært festet til seglet.

Dåsen ble funnet ved siden av hodet til en 35 år gammel kvinne, i en av gravene under kirkegulvet fra 1500-tallet.

På voksseglet kan man se St. Peter med glorie og nøkkelen til himmelriket. På seglet står teksten «SIGILLUM FABRICE BASILICE SANCTI PETRI DE URBE».

– Teksten viser at avlatsbrevet og seglet har blitt solgt til innsamling av penger for å bygge opp Peterskirken i Roma, forklarer Berglund.


Voksseglet i en dåse fra kvinnegraven under kirkegulvet i Alstahaug kirke. (Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Seglet til pavens utsending

Det viste seg at seglet var identisk med et segl utstedt til Erik Walkendorf i Nidaros, dagens Trondheim, datert 1518. Seglet lå i en messingkapsel, og fantes på et avlatsbrev.

Den nedre halvdelen av begge seglene viser et skjold med en bjelke med tre stjerner på, innrammet av en kardinalhatt med nedhengende dusker. Dette er seglet til pavelige legaten Johannes Angelus Arcimboldus. Han var ansvarlig for avlatshandelen i Tyskland og store deler av Norden.

Selve brevet fra Alstahaug er ikke bevart, men det som ble utstedt til Erik Walkendorf viser at det var en trykt tekst med plass til å skrive på navn.

– Avlatsbrev var også viktig for Gutenberg og utviklingen av boktrykkerkunsten, mener Berglund.


På undersiden av dåsen som seglstemplet funnet på Alstahaug lå i, er tre hull og rester av en snor. Snoren har vært trædd gjennom hullene for å feste dåsen til avlatsbrevet. (Foto: Per E. Fredriksen, NTNU Vitenskapsmuseet)

Svensk biskop involvert?

Men hvordan havnet Arcimboldus’ segl i Nidaros og under et kirkegulv i Alstahaug?

– Jeg er opprinnelig fra Sverige, så jeg synes det er en artig historie. Sannsynligvis skyldes det erkebiskop Olaus Magnus, som regnes som den siste katolske erkebiskopen i Sverige.

Magnus virket aldri som biskop, men dro til Roma etter reformasjonen. Han er kjent for kartet «Carta Marina» og historieverket om de nordiske folkene; «Historia de gentibus septentrionalibus». Han skrev også en selvbiografi, der det står at han jobbet som underselger for Arcimboldus i 1518-1519.

– Olaus Magnus’ oppgave var å reise i den nordlige delen av Sverige, men man skjønner av hans beskrivelser at han også har reist langs Trondheimsfjorden og vært i Nidaros, forklarer Berglund.

Uoffisiell prestefrue

På denne tida var Alstahaug prestegjeld et kannikgjeld. Det innebar at presten tjenestegjorde ved Domkirken i Nidaros, og hadde plikt til å gjøre prestegjerning i Alstahaug, kallet han hadde sine inntekter fra.

– Jeg regner med at han kjøpte avlatsbrevet da han jobbet i Nidarosdomen, forteller arkeologen.

Kvinnelige prester var utenkelige i middelalderen, og prestene fikk heller ikke lov til å gifte seg. At den ukjente kvinnen under kirkegulvet hadde et avlatsbrev, er derfor merkelig. Men Birgitta Berglund har en teori.

– Vi vet ikke hvem hun var, men de som ble gravlagt under kirkegulvet var av høyere rang. Siden prestene ikke kunne gifte seg var hun ikke en offisiell prestefrue. Jeg tror det var en kvinne som hadde syndet med kanniken, sier hun.

I jernalderen og vikingtiden var det vanlig at de døde ble gravlagt med gjenstander ved sin side. Slik er det derimot ikke i kristen tid, med unntak av religiøse symboler.

– Jeg tror presten ga avlatsbrevet til henne slik at hun skulle forkorte sin tid i skjærsilden, utdyper Berglund.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Forskere har funnet et av de første, store palassene i Oaxaca-dalen, et viktig område i Mexicos historie.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.