Foredrene våre fryktet at en gud ville står jordens undergang. I dag er vi redde for menneskeskapte virus, global oppvarming og atombomber – vitenskapens og teknologiens bakside.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fire ryttere kommer til syne på himmelen. De skal skape ødeleggelse og varsle at Jesus vil skille de gode fra de onde. Slik har kristne i mange hundre år trodd at dommedag ville begynne. I dag frykter vi den undergangen vi mennesker med vitenskap og teknologi – for eksempel global oppvarming og masseødeleggelsesvåpen. (Foto: (Maleri: Victor Vasnetsov, 1887))
Slik tror de at vitenskapen vil ødelegge verden
Global oppvarming skaper naturkatastrofer, anarki og kriger.
Genspleisede avlinger ødelegger den naturen vi lever av.
Verdens atomvåpen går av og gjør jorden ubeboelig.
Teknologien blir mer intelligent enn oss og utrydder oss.
En fryktelig sykdom blir genspleiset fram i laboratoriet og slipper ut.
Atomkraftverk løper løpsk og forurenser verden med radioaktivt materiale.
Miljøforurensning betyr at vår evne til å få barn blir ødelagt.
Kilde: Rikke Peters
Hele jorden blir rystet av et gigantisk jordskjelv. Solen blir svart, og månen blir rød som blod. Himmelens flammende stjerner faller ned på jorden, og alle fjell og øyer flytter seg.
Alle mennesker – både konger og hjemløse – forsøker å skjule seg av frykt for himmelens vrede. Fire ryttere kommer til syne. Dommedag er kommet, og slaget mellom det gode og det onde skal stå.
Johannes’ åpenbaring forteller om verdens undergang. I dag frykter de færreste dette.
I stedet er vi redde for at mennesket, vitenskapen og teknologien holder på å grave en massegrav til menneskeheten. Vi frykter global oppvarming, atombomber og dødelige sykdommer skapt i laboratorier.
Mennesker har alltid trodd jorden går under
– Ser man historisk på det, kan vi se at undergangsvisjoner og katastrofer er en del av det å være menneske, sier Rikke Peters.
- Det har alltid eksistert, og det er ganske enkelt en del av vår psykologi og kollektive bevissthet – det er bare forestillingene om hvordan det vil skje som endrer seg.
Peters er idéhistoriker ved Aarhus universitet og har undersøkt hvordan folk har forestilt seg dommedag gjennom tiden.
Vitenskapen har endret dommedag
I mange hundre år var våre forfedre svært religiøse. De forestilte seg at verden skulle gå under i kampen mellom Jesus og Satan, slik det ble beskrevet i Bibelen.
Før det, trodde de at nordiske guder som Odin og Tor skulle ødelegge verden under det siste slaget – ragnarok – som de kjempet mot sine fiender, jotnene.
De store gudene ville dø i kampen, og en verdensomspennende brann ville spre seg. Deretter ville jorden synke i havet.
Naturvitenskap og teknologi
På 1700 og 1800-tallet utviklet vitenskapen seg enormt raskt. Forfedrene våre forsto mer av naturkreftene omkring seg. De kunne forstå bakgrunnen for vulkanutbrudd, oversvømmelser, meteorregn og sykdomsepidemier.
Og de forsto at det ikke var nødvendig med guder til å utradere verden. De ukontrollerbare naturkreftene kunne klare det alene. Derfor kom naturens krefter til å spille hovedrollen i datiden dommedagsvisjoner.
I løpet av 1900-tallet oppsto frykten for at vi mennesker kunne grave vår egen grav via vitenskap og oppfinnelser. Under første verdenskrig drepte giftgass tusenvis av soldater og viste at vitenskapen kunne brukes til å skape katastrofer.
De amerikanske atombombene over Japan under andre verdenskrig sementerte denne tanken. I dag ser vi at teknologien er skyld i den ødeleggende globale oppvarmingen.
Annonse
Dommedag gir mening med livet
I dag kan vi fremdeles frykte naturens krefter – at en kjempemeteor skal ramme jorden, for eksempel. Og religiøse mennesker frykter fremdeles gudenes vrede. Men for mange virker det mer realistisk at den globale oppvarmingen vil føre til verdens undergang.Det ser man tydelig i mediene.
– Mediene fokuserer på de menneskeskapte naturkatastrofene, og særlig får skremmescenariene mye oppmerksomhet, sier Rikke Peters.
Vi vil høre om undergangsscenarier. I all sin gru virker de psykisk rensende. De gir oss en form for mening med livet fordi de forteller oss hvordan alt skal ende, mener hun.
– Det lyder nesten perverst at man kan søke lindring i verdens undergang. Men undergangsvisjonene gir visshet. De gir en overordnet forklaring på hva som skal skje med oss og universet. Og det gjelder uansett om vi snakker om religiøse eller «vitenskapelige» undergangsvisjoner, forteller Peters.
Den globale oppvarmingen kan etterlate en verden uten mulighet for liv. Det er i dag en av de vanligste forestillingene om jordens undergang. (Foto: Colourbox)
Samme rolle før som nå
Det er et oppsiktsvekkende fellestrekk mellom dommedagsvisjoner gjennom tiden:
– I religionen skal en undergangsvisjon gi en religiøs forklaring på verdens undergang og hva som skal skje etterpå. Det blir en overordnet forklaring på hva som skal skje med menneskeheten – en mening med livet.
– Man kan si at det samme gjelder de «vitenskapelige» scenariene. Selv om de er vitenskapelig basert, er de bare scenarier. Dermed fungerer de også som overordnet forklaring på hva som skal skje med verden og menneskeheten, sier Peters.
Den nye dommedagen etterlater ikke noe håp
De religiøse undergangsvisjonene skiller seg imidlertid ut på et svært viktig punkt.
Annonse
– Den tradisjonelle undergangsvisjon handler både om undergang og frelse. Johannes’ åpenbaring forteller hvordan det foregår når noen skal bukke under og andre skal frelses. Det samme finner man i islam og jødedommen.
– Mange av de siste undergangsvisjonene er totale: De avslutter alt. Det er ikke mer når jorden er blitt ødelagt – eller menneskeheten er blitt utslettet av et virus.
– Noen snakker om at utvalgte mennesker kan flytte til andre planeter. Men det lyder mest som science fiction – omtrent som ideen om mennesker som lever videre i robotkropper, forteller Peters.
Mennesker har alltid forestilt seg undergangen
Vi moderne mennesker har ingen problemer med å forestille oss hvordan vi kan ødelegge jorden. Det har folk alltid gjort.
– Like lenge som mennesket har kunnet tenke, har det forestilt seg sin egen undergang. I lang tid var tanken at en gud ville skape undergangen. Nå frykter vi at vi selv skaper teknologi som fører undergangen, konstaterer Peters.
