Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De nordiske sosialdemokratiene sto tett sammen i kampen mot kommunistene under den kalde krigen. Så tett at de faktisk utvekslet statshemmeligheter. (Foto: Colourbox)
Antikommunistmøtene
Antikommunistmøtene foregikk i årene fra slutten av 1940-tallet til begynnelsen av 1960-tallet. Deltakerne var typisk partisekretærer fra de sosialdemokratiske partiene i Danmark, Norge, Sverige og Finland. Island var med en enkelt gang, og Vest-Tyskland deltok også noen få ganger.
Bare Danmark og Vest-Tyskland hadde egentlige organisasjoner til etterretningsvirksomhet.
Norske, finske, svenske og danske sosialdemokrater deltok under den kalde krigen i møter for å koordinere kampen mot kommunistene.
– Norge og Finland, som delte grense med Sovjetunionen, kom med militære hemmeligheter som man normalt vil kalle statshemmeligheter. De kjente til sovjetiske troppebevegelser ved grensen. Og de kjente sovjetiske infiltrasjonsforsøk mot lokalbefolkningen, forteller doktorgradsstudent Iben Bjørnsson fra Københavns Universitet, som nettopp har publisert boken «Arbejderbevægelses Informations Central – Socialdemokratiets kamp mod kommunismen 1944–73».
Dansker opplyste om streiker og sabotasje
Møtene foregikk en eller to ganger i året, og fra Danmark deltok representanter fra den sosialdemokratiske arbeiderbevegelsens etterretningsorganisasjon – Arbeidernes Informations Central (AIC). Det var imidlertid representantene fra Norge og Finland som hadde de viktigste opplysningene.
– Danmark fortalte hvem som hadde startet streiker og blitt arrestert for sabotasje. Det var alvorlig nok i tiden, men ikke like oppsiktsvekkende som det Norge og Finland bidro med, forteller Bjørnsson.
Fortrolig kunnskap
Flere opplysninger kom fra de nordiske landenes statlige etterretningstjenester.
– Sosialdemokratene var svært godt informert. De visste at «den og den» avhoppede sovjetsoldaten nå rapporterte fra den andre siden av grensen. Det var en kunnskap man normalt bare har hos etterretningstjenester, forteller Bjørnsson.
Hun har funnet opplysningene ved å studere:
kilder fra AICs arkiv
kilder fra arkivene til de danske, norske og svenske sosialdemokratiske bevegelsene
andre historikeres undersøkelser av etterretningsvesenene i de andre nordiske arbeiderbevegelsene
Opplysninger kom fra PET
På et møte i 1954 deltok sjefen for den norske etterretningstjenesten.
– Det er nok det som har overrasket meg mest. Det er riktignok en norsk historiker som har oppdaget det. Det er overraskende at man blandet sammen statens etterretningstjeneste med arbeiderbevegelsen på den måten.
– Faktisk har Danmark også kommet med rapporter til disse møtene hvor deler var skrevet av fra PET-rapporter. Det var ikke veldig viktige opplysninger – men det viser at det var en forbindelse, sier Bjørnsson.
Kommunistene var fienden
Det danske AIC var den sosialdemokratiske bevegelsens bolverk mot trusselen fra kommunistene.
Sosialdemokratene ville gjøre Danmark sosialistisk gjennom demokratiske reformer. Kommunistene ville gjennomføre en sosialistisk revolusjon og knytte tette bånd til Sovjetunionen.
Annonse
Samtidig var kommunistene mer konfronterende på arbeidsplassene – de ønsket å skape ustabilitet i landet ved å streike. Alt i alt innebar det at kommunister og sosialdemokrater ikke tålte synet av hverandre.
Skulle bekjempe kommunistene
I en ny bok avsløres hvordan etterretningsorganisasjonen til den danske sosialdemokratiske bevegelsen fungerte. (Foto: (Illustrasjon: Bokens forside))
Allerede i 1935 etablerte danske sosialdemokrater propaganda- og informasjonstjenesten H.I.P.A., som skulle bekjempe kommunistenes innflytelse. Den ble – under press fra nazistene – nedlagt da Danmark ble okkupert i 1940.
Under okkupasjonen ble kommunistene populære fordi de bekjempet nazistene. Sosialdemokratene ble så redde for at kommunistene skulle vinne arbeidernes hjerter at de i 1944 opprettet AIC.
– AIC registrerte kommunister, spredde propaganda og avholdt kurs. Det samme skjedde i de andre nordiske landene. Og det var dette de nordiske sosialdemokratene møttes for å diskutere og koordinere.
– De snakket om hva som virket i kampen på arbeidsplassene. Det ble utvekslet publikasjoner, tips og triks. De delte erfaringene fra jobben med å registrere kommunistene – og samarbeidet med sikkerhetstjenestene. Det man visste, delte man på møtene. Og man kunne advare hverandre mot aktive kommunister som reiste mellom de nordiske landene, forteller Bjørnsson.
Ny bok forteller hele AICs historie
AIC ble nedlagt i 1973 fordi de danske kommunistene ikke lenger var noen stor trussel. Sannsynligvis opphørte Socialdemokratiets etterretningsvirksomhet på det tidspunktet.
Men allerede i begynnelsen av 1960-årene var antikommunistmøtene begynt å ebbe ut. Problemene var simpelthen forsvunnet.
Iben Bjørnsson holder for øyeblikket på å gjøre ferdig sin avhandling om samarbeidet mellom de nordiske etterretningsforetakene. Hun har nettopp utgitt en bok om hele AICs historie: «Arbejderbevægelses Informations Central – Socialdemokratiets kamp mod kommunismen 1944–73».
