(Video: videnskab.dk)

Da en bonde en dag passerte en veiutgraving i Næsby på Nord-Jylland, måtte han stoppe opp og blunke en ekstra gang. Foran ham lå en eldgammel grav som holdt på å bli ryddet unna av veiarbeidenes tunge maskiner.

Den snarrådige bonden kontaktet straks Vesthimmerlands Museum, som fikk satt en foreløpig stopper for veiarbeidet. I stedet begynte arkeologer å arbeide på stedet, og snart fant de ut at det var en kongelig ryttergrav fra vikingtiden.

Arkeologene fant blant annet våpen og seletøy. Alt dette fant sted i 1951.

Den ukjente rytteren

Det skulle gå femti år før noen fikk lov til å grave på stedet igjen, og ytterligere ti år før et helt unikt funn fastslo hvor viktig bondens oppdagelse var.

Rundt den allerede imponerende ryttergraven, som besto av en gravhaug delvis omkranset av en massiv steinsirkel, viste det seg at det hadde stått et høyt, firkantet gjerde. Gjerdet hadde minst én inngang og har sannsynligvis vært rikt utsmykket. Alt i alt dekket denne ene graven mer enn hundre kvadratmeter.

– Det er et helt unikt funn, konstaterer Bjarne Henning Nielsen, arkeolog ved Aars Museum.

Nielsen har stått for utgravingen av hele gravplassen, med 25 graver. Ingen av de andre gravene er imidlertid like store eller overdådige som ryttergraven.

– Det er første gang at vi ser en slik grav, og derfor har vi ikke noe å sammenligne med. Men en ting er sikkert: Det er ikke noen hvem-som-helst som ligger begravet her.

Sto høyt i kurs hos Harald Blåtann

Nielsen og kollegene hans har hatt store problemer med å datere gravplassen presist, fordi tradisjonene omkring begravelser endret seg omkring dette tidspunktet, cirka år 950.

Det er likevel sikkert at gravplassen er blitt etablert på et tidspunkt da Harald Blåtann erobret store deler av makten i Nord-Jylland. På denne tiden kastet han ut folk i området på en brutal måte da han oppførte vikingborgen Aggersborg, like ved Limfjorden, og utnevnte seg selv til konge i området.

Alle ble kastet ut – bortsett fra de som ligger på denne gravplassen.

– Vi vet ikke hvem disse menneskene er, bortsett fra at de må ha vært adelige. Men vi kan konstatere at de må ha hatt et godt forhold til Harald Blåtann, siden de fikk lov til å bli og senere fikk så overdådige begravelser, sier Bjarne Nielsen.

Ekstravagansen omkring rytterens grav tyder på at han har hatt ekstra høy anseelse. Det samme gjelder en annen grav som er litt mindre luksuriøs. Den tilhører en kar de kaller øksemannen.

– På samme gravplass fant vi også en mann med en øks – derav navnet. Han var også begravet i en stor grav, men denne var omgitt av en fotgrøft, en jordgrøft som vi tidligere bare har kjent fra Norge, sier Nielsen.

Siden de to mennene er begravet på samme gravplass, gjetter Nielsen på at den ukjente rytteren og øksemannen har kjent hverandre rimelig godt og er blitt begravet mer eller mindre samtidig. Resten av gravplassen er sannsynligvis flere generasjoner av samme slekt – fra bestemor til barnebarn.

En gravplass fylt av mysterier

Gravplassen har vært kilde til forundring av flere årsaker:

Kvinnenes drakter skiller seg fra det man kjenner fra andre steder i landet rundt dette tidspunktet. De har blant annet vakre ermeåpningssmykker, som man ser på frankisk-bysantinske drakter. Slike smykker er ikke vanlig på nordiske ulldrakter.

Smykkene er langt mer ydmyke enn normalen. De hadde bare noen få glassperler og et enkelt smykke om halsen, i motsetning til store brystsmykker med tunge kjeder.

Utformingen av gravstedet til øksemannen er tidligere kun funnet i Norge, og utformingen av ryttergraven er aldri sett tidligere, og man kjenner derfor ikke inspirasjonskilden.

Selv om kristendommen sannsynligvis var innført i Danmark på dette tidspunktet, har de begravde menneskene fremdeles med seg ting som man tradisjonelt begravet folk med i vikingtiden, som våpen, arbeidsredskaper, seletøy og smykker.

Det er funnet vognkasser for kvinnene, hesten til rytteren og båten til en annen begravet mann. Flere av menneskene på gravplassen er dermed begravet med en form for fremkomstmiddel, men det er uvisst om det skyldes at de trodde de skulle reise til et bestemt sted i det neste livet.

Særlig kvinnenes drakter og smykker tyder på at de har vært preget av andre normer enn tidligere – mens noen av smykkene og arbeidsredskapene også peker tilbake på den tradisjonelle åsatroen til vikingene.

Ifølge Bjarne Nielsen kan en forklaring være at de faktisk var gått over til kristendommen – men fremdeles holdt fast i noen tidligere skikker. Kanskje fordi de var usikre på hva som skjedde når man møtte enten himmelen eller helvete.

– Eller så kan forklaringen være at rike mennesker alltid vil ha behov for å vise andre mennesker at de er rike. Også i himmelen, avslutter han.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.