I 1830 døde krigshelten Simón Bolívar som en utmagret skygge av seg selv. I årene før hadde han vært hovedkraften bak fordrivelsen av den spanske kolonimakten fra det søramerikanske kontinentet.

Den gangen bestemte man dødsårsaken som tuberkulose, men nå antyder den amerikanske legen Paul G. Auwaerter fra Johns Hopkins universitet at det var forgiftning som sto bak den tidlige døden til El Libertador (Befrieren).

Legen har kastet et kritisk blikk på Bolívars sykdomsforløp og død i forbindelse med en årlig konferanse dedikert til å oppklare mystiske historiske dødsfall. Konferansen er sponset av University of Maryland School of Medicine.

Forgiftet av arsenikk

Spesielt luftveiene var rammet, og i sin siste tid hadde Bolívar problemer med å snakke. Samtidig mistet han ofte bevisstheten, hadde voldsom hodepine, og huden var blitt misfarget. Det peker på arsenikkforgiftning som synderen, mener Paul G. Auwaerter.

Han påpeker for øvrig at datidens leger ikke kunne diagnostisere tuberkulose, og at det svært langvarige sykdomsforløpet heller ikke tyder på tuberkulose.

Den konklusjonen skaper stor oppmerksomhet i hele Sør-Amerika, hvor Bolívar er en kjent og elsket figur.

– Man anser ham for å være den viktigste personen i den søramerikanske uavhengighetsprosessen.

– Alle som går på skolen i Sør-Amerika vil støte på ham i fedrelandshistorien allerede i første eller andre klasse.

Det forteller Jan Gustafsson, førsteamanuensis ved Institutt for Internasjonale Kultur og Kommunikationsstudier ved Copenhagen Business School.

Neppe et attentat

Men var det var snakk om et attentat?

Det var flere som ville ham til livs.

Auwaerter mener imidlertid ikke det er sannsynlig. I stedet peker undersøkelsen hans på en langsom og delvis selvforskyldt forgiftning.

En av årsakene kan ha vært infisert drikkevann. Bolívar oppholdt seg i lengre perioder i området ved Peru. Nettopp her har undersøkelser av gamle mumier avslørt store forekomster av arsenikk i vannet. Det kan være en av årsakene.

Dessuten tyder mye på at den uheldige heltens død delvis var selvforskyldt. Arsenikk var nemlig ikke et uvanlig legemiddel i samtiden.

Auwaerter mener at Bolívar har prøvd å behandle symptomene sine nettopp med arsenikk – med svært uheldige konsekvenser.

Kastet ut kolonimakten

Bolívar kom fra en velstående venezuelansk familie. Som ung ble han sendt til Europa for å studere. Her kom han i kontakt med liberale ideer og franske filosofer som preget tiden like etter den franske revolusjonen i 1789.

Det var med de ideene i hodet han i begynnelsen av 1800-tallet vendte tilbake til Sør-Amerika. Som militær og politisk opprørsleder kjempet han i mer enn ti år mot den spanske kolonimakten.

I 1819 måtte spanjolene gi opp, og Bolívar ble utropt til leder av storstaten Stor-Colombia. Den omfattet det vi i dag kjenner som Colombia, Venezuela, Ecuador og Panama samt mindre deler av Costa Rica, Peru, Brasil og Guyana.

Et samlet Sør-Amerika

Bolívars visjon om et uavhengig og mer samlet Sør-Amerika har fått stor innflytelse på regionens historie og kultur.

– Det eksisterer i dag en latinamerikansk identitet av språk og kultur. Han var med på å starte en bevegelse som kombinerer politisk ideologi med ideen om å høre sammen, forklarer Jan Gustafsson.

Bolívar dukker derfor alltid opp når man i samtidens Sør-Amerika snakker om en sterkere og mer samlet region.

– Han er et symbol på regionalisme og nasjonalisme – og i en viss forstand anti-amerikanisme, sier Gustafsson.

Det gjør ham til en ettertraktet figur å bli satt i bås med for samtidens søramerikanske ledere. Spesielt på venstrefløyen gjør man ofte bruk av Bolívar som symbol.

– Det gjelder både det 20. århundrets revolusjonære marxister som Che Guevara, men også ledere som Venezuelas venstreorienterte president, Hugo Chávez, forteller Gustafsson.

Symbol for den moderne venstrefløyen

Nettopp Chávez har uttrykt stor personlig interesse for mysteriet om Bolívars død.

Han hevder at det var politiske motstandere som forgiftet Bolívar, og viker ikke tilbake for å betegne seg selv som Bolívars ideologiske og historiske arvtaker.

– Bolívar var naturligvis ikke marxist. Når han likevel kan brukes som et symbol for venstresiden, henger det sammen med at tanken om et forent Latin-Amerika oftest har vært kombinert med ideer om sosial rettferdighet.

– Han er en figur som de fleste søramerikanerne mer eller mindre støtter opp om, sier Gustafsson.

Det er altså de færreste som har lyst til å sette spørsmålstegn ved Bolívars ettermæle, noe som etter Gustafssons mening gjør at han ofte blir tatt til inntekt for mer enn det er historisk belegg for.

Døde desillusjonert

Sør-Amerikas befrier døde ikke på toppen av maktens tinder.

Stor-Colombia begynte nemlig raskt å krakelere som resultat av regionale maktkamper og opprør.

– Man sier at han endte svært desillusjonert. Lokale maktinteresser gjorde at landene langsomt ble skilt ut fra Stor-Colombia, og det var en skuffelse for ham. Mot slutten valgte han å trekke seg tilbake fra politikken, forteller Gustafsson.

Bolívar ville i stedet tilbake til Europa, hvor han etter eget utsagn hadde opplevd sin beste tid.

Men El Libertador kom aldri fram. Han døde på skipet som skulle frakte ham fra Caracas og ut til den søramerikanske kysten, 42 år gammel.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Referanse og lenker

Historic medical conference finds Bolívar may have been poisoned

Jan Gustafssons profil

Simón Bolívar – Alt om historie