Varus-slaget i år ni var med på å forme det Europa vi kjenner i dag. Særlig i Tyskland, hvor seierherren Arminius har vært et symbol på kampen mot Frankrike.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den germanske høvdingen Arminius fikk i de tyske folkefortellingene navn Hermann, og han ble på 1800-tallet hedret for å ha reddet germanerne fra romerne. Her sees Arminius i en heroisk framstilling av slaget malt av Otto Albert Koch i 1909. (Foto: Wikimedia Commons/Lippisches Landesmuseum Detmold)
Varus' områder
Forskerne kan ikke finne noe entydig svar i kildene på hvor stort landområde Varus hersket over mellom Rhinen og Elben.
En kilde forteller at det var lommer hvor germanske stammer fremdeles hadde makten, mens andre kilder forteller at romerne hadde full kontroll over hele området.
Forskerne mener i dag at romerne i hvert fall hadde kontrollen frem til elven Weser.
I høst, for nøyaktig 2000 år siden, travet romerske soldater gjennom sølen i den tette Teutoburger-skogen i det nordlige Tyskland.
Mennene var fra tre av den romerske keiseren Augustus’ legioner.
De hadde fulgt hærføreren Varus til et møte hos sine allierte, den germanske stammen cheruskerne. Nå var de på vei hjem.
De romerske soldatene var slitne og slett ikke forberedt på at de gjennom de neste dagene måtte forsvare seg mot det ene geriljaangrepet etter det andre. Angrepene ble ledet av cheruskerne, med en høvding som til og med var romersk borger.
Resultatet var at den romerske hæren ble totalt nedkjempet, og hærføreren Quinctilius Varus begikk selvmord.
Det berømte slaget har på flere måter hatt betydning for kulturen vi har i Nord-Europa i dag.
Arkeolog Thomas Grane har spesialisert seg på den romerske innflytelsen i Germania. Han forteller at cheruskernes høvding Arminius på 1800-tallet ble gjort gjenstand for en tysk heltedyrkelse.
Arminius ble oppfattet som Germanias befrier, og seieren ble et symbol på Tysklands kamp mot Frankrike.
– Den tyske oppfatningen av Arminius kunne bare oppstå fordi tyskerne trengte et historisk samlingspunkt. Det er nemlig tydelig i kildene at germanerne var alt annet enn forent.
– For eksempel var Arminius’ egen bror på romernes side hele veien, sier forskeren, som jobber ved Saxo Instituttet ved Det Humanistiske Fakultet på Københavns Universitet.
Arminius forråder Varus
21 år før det skjebnesvangre slaget krysset romerne elven Rhinen for å okkupere området øst for Elben. Det skjedde i år 12 før vår tidsregning. I år seks etter vår tidsregning stoppet romernes fremstøt på grunn av et opprør på Balkan.
Grane forteller at keiser Augustus deretter satte inn en ny guvernør i området:
Publius Quintilius Varus på en mynt fra Afrika. (Foto: Wikimedia Commons/J. Lendering / M. Prins)
Quinctilius Varus.
Guvernørens oppgave var å forvandle de erobrede germanske områder til en romersk provins ved å anlegge byer og kreve inn skatter. Varus begynte på arbeidet og allierte seg med en lokal germansk stamme, som ble kalt cheruskerne.
Det skulle vise seg å bli fatalt for romerne.
Annonse
– I år ni ble den romerske stattholderen tilkalt av cheruskernes høvding Arminius. Kildene sier ikke mye om hva årsaken var. Men Varus var gjest i cheruskernes område, og mot høsten skulle romerne tilbake til vinterleiren, forteller arkeologen.
Den allierte høvdingen Arminius var både cherusker, romersk borger og hadde rang av ridder. Men da Varus bega seg hjemover i år ni, hadde Arminius valgt å forråde Varus og falle Romerriket i ryggen.
Han ble leder for et forbund av germanske stammer, som med geriljataktikk angrep Varus’ legioner da de var på vei hjem gjennom Teutoburgerskogen.
De romerske soldatene var helt uforberedt på å bli angrepet, og selv om de på denne turen utgjorde mellom 10 000 og 15 000 mann, så ble de totalt nedkjempet.
«Gi meg legionene mine tilbake»
Nederlaget var så voldsomt at Varus valgte å begå selvmord sammen med offiserene sine.
Hjemme i Roma utbrøt keiser Augustus de berømte ordene: «Quinctilius Varus, gi meg mine legioner tilbake», som siden har prydet historiebøkene.
Romerne sendte flere legioner tilbake til Germania for å hevne nederlaget.
Arminius tar farvel med Thusnelda på dette maleriet av Johannes Gehrts fra 1884. (Foto: Wikimedia Commons/Lippisches Landesmuseum Detmold)
Men på lengre sikt ga romerne opp å erobre de tyske områdene, blant annet på grunn av intern politisk maktkamp i Romerriket, som kan ha kommet av at en hærførers seier i Germania kunne true den sittende keiserens posisjon.
Derfor er slaget siden blitt sett som det avgjørende vendepunktet i germanernes kamp mot romerne.
I 1800-tallets nasjonalromantiske kultur ble Arminius hyllet for å ha reddet Tyskland fra romerne, og det var først og fremst slaget og ikke de etterfølgende politiske stridighetene tyskerne ble minnet om gjennom kulturlivets skildringer av helten Arminius.
Annonse
Men Thomas Grane tillegger ikke selve slaget så stor betydning:
– Selv om nederlaget var et hardt slag for romerne, var det på ingen måte så avgjørende som det er blitt gjort til, sier den danske arkeologen.
– Naturligvis fikk det betydning for det vestlige Germania at romerne trakk seg ut. Men så vidt jeg kan se skjedde det av politiske årsaker, og muligens fordi man ikke fant det umaken verdt.
Romersk innflytelse satte spor
Grane forteller at det i dag er tydelig for arkeologer hvor romerne har hersket. Romerne anla byer i stor stil og knyttet dem sammen med veier, noe man kan se på ruiner i de områdene av Tyskland som romerne klarte å sette sitt preg på.
Men dessuten er det ifølge forskeren en pussig forskjell på den religionshistoriske utviklingen i Vest-Europa i de områdene som i antikken lå innen den romerske sfæren og de områdene som lå utenfor:
De områdene som tidligere hadde vært romerske, lot seg ikke omvende til den lutherske troen da reformasjonen feide inn over Europa.
– Det er bemerkelsesverdig, hvis det betyr at den romerske innflytelsen har hatt en effekt i så lang tid, sier Grane.
– Ser man på viktige byer som ble anlagt av romerne, som Nijmegen, Köln og Mainz, som lå ved den romerske grensen, så er de i dag katolske byer som ligger på grensen til det protestantiske området. Det er vanskelig å komme med noen annen forklaring at enn den romerske kulturen har spilt inn.
Han forteller at man den dag i dag tydelig kan se de mange romerske ruinene når man går rundt i tyske byer som den gang for 2000 år siden lå midt i grenselandet hvor Varus led sitt store nederlag.
