The Centre for Research into Freemasonry er tilknyttet Universitetet i Sheffield, og åpnet dørene i år 2000. Senteret er det eneste stedet for akademisk forskning på frimureri i Storbritannia.

Ikke at det finnes så mye forskning på frimurere andre steder, heller. I følge Prescott ligger arbeidet med å forske på britiske frimurere fremdeles i støpeskjeen.

- Vi har en mengde bøker, manuskripter og objekter som britiske frimurere har tatt vare på gjennom årene. Dette materialet har britiske historikere bare så vidt sett på, og begynt å få en forståelse for betydningen av. Forskningen gjør ikke minst at vi finner nye innsikter og innfallsporter til store historiske figurer som har vært frimurere, forteller Andrew Prescott.

Full forskningsfrihet

The Centre for Research into Freemasonry finansieres av britiske frimurere. Internasjonalt er det ganske vanlig at universiteter mottar penger på denne måten. Men det er selvfølgelig en forutsetning at det råder full forskningsfrihet, og at frimurerne ikke på noen måte kan påvirke arbeidet.

Dessuten har uansett frimurerne sine egne forskere. For eksempel har frimurerne i Oslo en egen forskningslosje.

- Men slike forskningslosjer er gjerne mer opptatt av å forbedre frimurernes egen forståelse av hva frimureri er. Forskere som meg er gjerne mer interesserte i hvordan frimurerne er en del av samfunnet, kulturen og historien, sier Andrew Prescott.

Underutforsket felt

Prescott er egentlig middelalderhistoriker, og har bakgrunn som manuskriptkurator ved British Library.

- Jeg har ingen bakgrunn innen forskning på dette feltet, men det er det jo veldig få som har. For i motsetning til Frankrike eller Amerika, der frimureriet har spilt en stor rolle når historien skal skrives, er frimureriet stort sett blitt ignorert av britiske yrkeshistorikere.

- Dette er litt rart, siden frimureriet oppsto i Storbritannia og er en de sosiale bevegelsene med britisk bakgrunn som har hatt størst gjennomslagskraft.

Frimureriet har en lang og til dels uoversiktlig historie. Dette gjør det også vanskelig å si eksakt hva frimureri er for noe. En definisjon vil variere fra land til land. Selv om det selvfølgelig er mye felles. Ikke minst at man er medlem i en lukket losje, der medlemmene er organisert i et hierarki med grader som man må gjennomgå ritualer for å oppnå.

- Generelt sett kan man si at frimureri er den eldste sekulære broderlige organisasjonen. En frimurerlosje minner mye om middelalderske laug. Alle frimurere er “brødre”, og som sådan arbeider frimureriet for å utbre broderlige følelser overfor medmennesker. Men det går hinsides dette. Frimureriet er også et system for moralsk oppseding, sier Prescott.

Moral og mystikk

Han sammenligner frimurernes ritualer med en slags moraliteter; den typen allergoriske skuespill man brukte i middelalderen for å formidle bibelske sannheter til publikum.

- Et rituale som brukes av britiske frimurere gjenskaper dødsfallet til Hiram Abiff, som i følge murernes mytologi er murermesteren som skal ha bygget Salomos tempel. Personen som skal gå gjennom ritualet og få graden tar del i handlingen, og ved at han deltar er det lettere for ham å ta historiens moral inn over seg.

Hensikten med dette er å foredle menneskesjelen, og dagens frimurere, som jo ytterst sjelden bruker arbeidsukene sine på byggeplasser, ser gjerne for seg at de skal bygge mennesket på samme måte som man bygger en praktfull katedral.

Det er selvfølgelig ikke alle frimurere som har slike høytsvevende hensikter som første prioritet, mange blir også med i en losje fordi de synes det virker hyggelig.

- Dessuten er det viktig å huske på den filantropiske dimensjonen, frimurerne er en av de største veldedige organisasjonene i Storbritannia, sier Prescott.

Skarpe kontraster

Frimureriet har gjennom sin historie utviklet seg i flere retninger. De kan være svært forskjellige.

- Den største kontrasten finner du mellom engelsktalende frimureri, som ikke engasjerer seg i diskusjon om politikk eller religion, men krever at medlemmene tror på et “høyeste vesen”. Dette “høyeste vesenet” trenger ikke være den kristne guden. Det betyr at muslimer, jøder, hinduer og så videre kan bli frimurere. Det engelsktalende frimureriet har et konservativt preg, men engasjerer seg ikke i politikk.

På den andre siden av Kanalen er det ganske annerledes.

- Det franske frimureriet utviklet seg fra midten av 1800-tallet til å bli noe som nærmest er den rake motsatsen til det britiske. Franske frimurere legger stor vekt på diskusjoner av politisk filosofi, og bærer på de franske republikanske tradisjonene.

Dette har ført til politiske konsekvenser som at medlemmer av den franske Stor-orient-losjen har engasjert seg mot fremgangen til partiet Front National. Man har kunnet se hele losjer kledd i fulle regalier delta i demonstrasjoner mot fremmedfrykt. En av grunnene kan selvfølgelig være at frimurere godt vet hva det vil si å være utsatt for mistenkeliggjøring og fordommer, siden disse har fulgt dem gjennom hele deres historie.

“Avsløringer”

- Bare 10-15 år etter at storlosjen i London ble grunnlagt, begynte folk å publisere sensasjonalistiske “avsløringer” av hva frimurerne egentlig holdt på med. På fastlandet kom denne typen angrep stort sett fra den katolske kirken, som var redde for frimurernes ideer om religionsfrihet i tiden før den franske revolusjonen, forteller Prescott.

- Hemmelige ritualer var ikke noe uvanlig på denne tiden, og selv laug brukte slike ritualer for å holde orden på sine medlemmer. Men frimureri var så populært, og hadde en så høy profil, at det tiltrakk seg mye veldig mye oppmerksomhet.

Den skarpeste kritikken av frimurerne har kommet fra ytre høyre og ytre venstre og religiøse fundamentalister av ulike slag. I tillegg finnnes det en hel industri som produserer merkelige konspirasjonsteorier om dem.

Men det er selvfølgelig ikke bare autoritære og totalitære krefter eller konspirasjonsteoretikere som er kritiske til deler av frimurernes virksomhet. Som ethvert samfunnsfenomen må losjene finne seg i kritikk.

- Kritikken mot frimureriet gjenspeiler nok det preget frimureriet har i forskjellige land. I Storbritannia ses frimureri som noe gammeldags og konservativt, med tette bånd til kongehuset, som gjør at venstresiden er skeptiske til det. I Frankrike ses frimureri imidlertid som noe venstreorientert, noe som bekymrer kirken.

Foreningsliv, ikke forretningsliv

Kritikken i Storbritannia går stort sett på tanken om at det skal vokse fram lukkede forretningsnettverk rundt losjene. Dette er ikke rart, siden en del av dem som er med er velstående mennesker i forretningslivet.

Prescott tror ikke det er så mye i disse spekulasjonene.

- Mitt inntrykk er at de av murerne som er forretningsmenn er egenrådige fyrer. Hvis de kunne velge mellom en bra forretningsavtale med en ikke-murer og en dårligere avtale med en murer, ville de nok tenkt på pengene, sier han.

Personlig er Prescott mest opptatt av de mindre fargerike sidene ved frimureriet. Han er mer interessert i vanlige frimureres liv, og har blant annet arbeidet med et prosjekt som ser på hvordan endringer i frimurerlosjen under industrialiseringen av den engelske byen Bradford gjenspeiler endringer i samfunnet for øvrig.

Så det er tydelig at det å forske på noe så uvanlig som frimurere kan være ganske vanlig forskning, det også.