Henrik Bogdan er doktor i religionsvitenskap, og underviser ved Instituttet for religionsvitenskap og teologi ved Göteborgs Universitet.

Bogdan avla sin doktrograd på forskning på ritualene til engelske, tyske og franske frimurerlosjer. Det var lettere enn man kanskje skulle tro.

- Jeg kontaktet simpelthen losjene og sa at jeg ville forske på ritualene deres, og fikk raskt beskjed om at jeg hadde full tilgang til deres arkiver og manuskripter. Det var ingen hemmeligheter, men hvis jeg selv hadde vært frimurer ville jeg nok ikke fått tilgang på dette materialet, forteller Bogdan.

For hele poenget med at ritualene er hemmelige er jo nettopp at den som deltar ikke skal vite hva som skjer på forhånd.

Fra forsker til frimurer

Etter hvert ble svenske frimurere oppmerksomme på Henrik Bogdans forskning, og han ble invitert til å holde et foredrag i losjen i Stockholm. Det endte med at han selv ble medlem av den svenske Johannesorden. Her er ikke muligheten til å forske på ritualene like god.

- Selv om det er blitt en større åpenhet rundt ritualene i det svenske systemet, så er det bare dokumenter fra før 1750 man får forske på. For nyere ritualer ligner for mye på dem som brukes i dag.

Uproblematisk

Men ritualene som brukes i Norge og Sverige er publisert i flere sammenhenger, og det er ingen som vil hindre ham i å forske på dem. Bogdan kan uttale seg om disse ritualene som forsker, men ikke som frimurer.

Selv opplever dette som like uproblematisk som om han skulle vært en kristen kristendomsforsker. Han har verken møtt skepsis fra sitt universitet eller forsøk på å styre hans forsking fra andre frimurere.

- Man må jo bare være klar på at man ikke skriver fra et innenfraperspektiv, men at man skriver som akademiker, med de samme kilder som alle andre har tilgang til.

Mellom to fagstoler

Bogdan er en nokså ensom svale innen sitt fagmiljø. For det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på.

- Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler, mener Bogdan.

- På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller.

- På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

Dette er nå under forandring. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske.

Omstridt

Det er ikke til å stikke under en stol at frimureriet kan være et kontroversielt tema, og mye av det som er skrevet om emnet er det Bogdan kaller “avsløringslitteratur”: Bøker som med større eller mindre grad av seriøsitet setter seg fore å avsløre hva frimurerne egentlig driver med når det møtes.

Men mye av denne litteraturen tar utgangspunkt i amerikansk eller andre utenlandske former for frimureri, og ignorerer særegenhetene med det som brukes i Norge og Sverige, mener Bogdan.

- Det skandinaviske frimureriet er unikt ved at det hviler på en kristen grunn. Det vil si at for å kunne bli med i frimurerordenen må man bekjenne seg som kristen. Det er ingen som spør hva slags kristen du er; du kan være katolikk, protestant eller frikirkelig, eller ikke tilhøre noe trossamfunn i det hele tatt, men kravet til kristen tro er unikt for det svenske systemet.

- I andre land har heller et krav til at man skal tro på en høyeste Gud, og dermed kan tilhøre en hvilken som helst religion. Det finnes også et humanistisk frimureri, der man ikke trenger å være troende i det hele tatt.

Bogdan forteller at det pågår diskusjoner innen frimurersystemet der en del vil at man skal åpne opp frimureriet for ikke-kristne. Dette betyr særlig at det vil bli lettere for innvandrere som ikke kommer fra kristne kulturer å bli murere.

Mystikk og tradisjon

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Det finnes ingen systematiske undersøkelser eller akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette.

- Det jeg kan se, uten å ha noen vitenskapelige belegg for det, er at det finnes mange forskjellige grunner. En del som blir mer er genuine søkere, mennesker som er interessert i vestlig esoterikk, alkymi eller innvielsesritualer. Dette er jo en del av frimureriets arv.

- Så er det en del som er mer interessert i det kristne aspektet, og er simpelthen er tiltrukket av den kristne mystikken man møter i losjene.

En annen viktig kategori er dem som i følge Bogdan ser losjen som en slags klubb.

- De er opptatt av det sosiale, av tradisjoner, og synes det er stas med middager der man kler seg opp. På mange måter er frimureriet som en tidsmaskin som tar medlemmene 500 år tilbake i tiden, og det er en del som liker dette.

- En annen faktor særlig som en del yngre frimurere setter pris på, er at man i losjene kun omgås menn. Dette er en styrke fordi menn i dag omgås lite over generasjonsgrensene. I en losje kan man være 25 år og diskutere med en mann på 75, noe man veldig sjelden gjør i dag. For disse er losjen som en slags oase, forteller Bogdan.

Hemmelighetskremmeri?

Det er ritualene som har vært Bogdans innfallsport til studiene av frimureriet. Og et av de vanligste spørsmålene når det gjelder frimureri går nettopp på ritualene, som man holder hemmelige. Selv om medlemskap og statutter er like åpne som ethvert husmorlag, tier norske og svenske frimurere om de ritualene medlemmene går gjennom når de skal opp til en ny grad.

For en utenforstående kan det virke merkelig at frimurerne er villige til å betale en høy pris i form av mistenkeliggjøring og fordommer for å holde sine ritualer hemmelige.

- I de fleste andre land er man helt åpne om ritualene, og man kan kjøpe ritualene i butikker drevet av frimurere selv. Men i Norge og Sverige er ikke ritualene så godt kjente, derfor har man valgt å fortsatt holde dem hemmelige.

- Så hvorfor gjør ikke skandinaviske frimurere det samme?

- Grunnen til dette er ikke at ritualene inneholder så mye grensesprengende, men det har enkle psykologiske årsaker. Når man gjennomgår et innvielsesrituale skal man ikke kjenne til hva som kommer til å skje, for da fjerner man et viktig aspekt ved innvielsen: Man skal være uforberedt, man skal reagere spontant. Man skal settes i en psykologisk tiulstand der man er mottagelig for alvoret i situasjonen. Dette kjenner vi fra innvielsesritualer over hele verden.

- Så innvielsen blir et slags psykodrama?

- Akkurat. Det er det det handler om. Det blir et skuespill der kandidaten, den som skal innvies, er i sentrum og er hovedaktøren.

Kristne menn og feministiske hekser

Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser. Dette er fordi frimurernes ritualer har hatt stor påvirkning på moderne okkultisme og nyreligiøsitet.

Faktisk bruker norske frimurere, som utelukkende er kristne menn, og tilhengere av den moderne heksereligionen Wicca, som ofte er feministisk inspirerte hedenske kvinner, ritualer som har samme røtter.

- Gerald Gardner, som på mange måter var den moderne heksebevegelsens stamfar, bygget et innvielsessystem som i store trekk er hentet fra frimureriet. Ritualene og gradene er veldig like, at man får et nytt navn, gjenkjennelsestegn og så videre.

Dette er ikke så ironisk som man skulle tro. Det finnes nemlig en lang tradisjon for såkalt samfrimureri, der både kvinner og menn kan bli medlem av samme losje.

En av de mest kjente av disse er nok Annie Besant. Besant var både kvinnesaksforkjemper og forkjemper for teosofien, en okkult retning som var en sterk påvirkning på Rudolf Steiner (som her til lands er mest kjent som grunnlegger av Steinerskolene).