Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Alle som har lest Donald vet at godt timede solformørkelser kan redde jungelfarere opp av suppegryta til overtroiske kannibaler.
Nå viser imidlertid vitenskapen at kristendommen også kan ha blitt hjulpet av et himmelfenomen. Og da snakker vi ikke om Den Hellige Ånd.
Den mektige keiser Konstantin ble nemlig omvendt til kristendommen under et avgjørende slag om Roma i år 312. Konstantins hær var en smule underbemannet, men like før basketaket begynte, dukket angivelig et guddommelig lyszapp beleilig opp på himmelen, og satte mot i hele forsamlinga.
Nå tror geologene de har funnet krateret.
Rart vann
Da den unge, svenske geologen Jens Ormö bladde igjennom en turistbok over den italienske fjellheimen, kom han over bildet av et merkelig, ovalt vann, forteller siste utgave av New Scientist. Det ligger midt ute på ei slette i Sirentefjellene, er større enn en fotballbane og mangler både innløp og utløp.
Svensken kunne ikke skjønne annet enn at det dreide seg om et meteorittkrater, og satte i gang med undersøkelser. Alt tyder på at han hadde rett. Hullet har tydelig opphøyde kanter og andre karakteristiske kratertrekk, og det finnes ingen tegn på at det er dannet av andre geologiske fenomener.
I tillegg har forskerne funnet flere mindre kratre i nærheten, akkurat slik man kunne vente fra et såpass stort nedslag. Kampesteinen fra rommet, som må ha vært rundt ti meter bred, har gått i stykker oppe i atmosfæren, og en skur av småbiter må ha fulgt meteoren mot bakken.
Bom - du er kristen!
Karbondatering av kantene tyder på at meteoren landet i det fjerde eller femte århundret e.Kr. Ormö mener den må ha lagd en eksplosjon på størrelse med en liten atombombe, med skysopp og sjokkbølger og det hele. Og var det dette Konstantin og hæren hans ble vitner til, er det kanskje ikke så rart at de ble litt småreligiøse etterpå.
Konstantins åndelige tilbøyeligheter ble uansett temmelig viktig for de kristne i Roma, som ble forfulgt under Maxentius styre. Konstantin, som mente han selv burde være keiser, hadde kjeklet med Maxentius i lengre tid, og til slutt gikk de to til krig mot hverandre. I 312 stod de to hærene mot hverandre til et siste avgjørende slag ved Tibers bredder.
"Halleys komet."
Historien (en av dem, i hvert fall) forteller at Konstantin så et glødende kors av lys på himmelen, over sola, med inskripsjonen “ved dette skal du seire”. Utfallet skal ha vært at Konstantin ble omvendt på flekken, og at hæren hans vant.
En kristen keiser
Det er ikke godt å si hvor mye av dette som er reint eventyr. Men da Konstantin ble keiser gjorde han i hvert fall kristendommen til en lovlig religion, og ga ordre om at man måtte se å slutte med disse kristenforfølgelsene.
Konstantin blir regnet som den aller første kristne keiseren, og den kristne bevegelsen blomstret under hans styre. Man skal ikke se bort ifra at alt dette kan ha forandret kjøreretningen i historien en smule, og gitt kristendommen et realt dytt på vei mot verdensreligion.
Uansett hvordan man snur og vender på det, har det gått rykter om fallende stjerner i Appenninene helt siden romertiden, og meteorscenarioet kan nok være spennende stoff for både kristne og ateister. For nå gjenstår jo så klart den heiteste diskusjonen: Hvem var det som pælma steinen?
Ormö og kollegaene håper på å publisere resultatene sine senere i år.
