Vet du hvilke ord som er opprinnelig norske? Helt vanlige ord som «snakke» og «spise» er det ikke. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix)
Vet du hvilke ord som er opprinnelig norske? Helt vanlige ord som «snakke» og «spise» er det ikke. (Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix)

Hva er det opprinnelige norske språket?

SPØR EN FORSKER: Hvor gammelt må et ord være før vi kan kalle det «opprinnelig norsk»? Selv vikingene lånte ord fra andre språk, og folk irriterte seg over fremmedord allerede i middelalderen.

Publisert

Fra rock til fuck. Nå for tida er det mange engelske ord som tar plass i det norske språket.

Fremmedordene som flommer inn, er det mange som irriterer seg over. Men det var trolig noen irriterte sjeler i middelalderen også.

– Folk på 1400-tallet kunne bli provosert av nedertyske ord, like mye som noen blir provosert av engelske ord i dag, sier Arne Torp, pensjonert professor fra Universitetet i Oslo. Han kan mye om språkhistorie.

Torp sikter til et mord i 1489, der en fuktig kveld i Telemark skal ha endt i knivdrap. Kan det ha vært et språkhistorisk drap?

Trakk kniven i språkstrid

Rett før den fatale hendelsen skal drapsmannen ha skålt med offeret på nedertysk: «Got sint ju» (Gud signe deg). Dette ifølge et brev fra fogden, som oppsummerte forløpet.

Offeret svarte: «La oss tale vårt farsmål og morsmål!».

Da han ikke fikk svar, ble han så sint at han spratt opp og dro kniven. I kampens hete var det den språkfornærmede som døde.

Torp tolker det som at han ble drept i kampen for det norske målet, men innrømmer at forklaringen kanskje ikke er helt vanntett.

Mange av ordene våre er vi ikke klar over at ikke er opprinnelig norske, mener Arne Torp, professor emeritus i nordisk språkvitenskap. (Foto: UiO)
Mange av ordene våre er vi ikke klar over at ikke er opprinnelig norske, mener Arne Torp, professor emeritus i nordisk språkvitenskap. (Foto: UiO)

– Ingen grunn til å bekymre seg for engelsk

Uansett var nok språkkampen tapt allerede den gangen.

Visste du at både snakke og spise er ord vi har lånt fra tysk?

Hele den følgende setningen er faktisk laget med nedertyske ord, med unntak av småordene og/var:

«Skredderen tenkte at trøya passet fortreffelig, men kunden klaget og mente at plagget var kort og tøyet simpelt og grovt.»

Når vi ser hvor mange tyske ord vi bruker på norsk i dag, er det heller ingen grunn til å bekymre seg over engelsken, mener Torp.

Da får vi heller trøste oss med at vi har bidratt med noen utlån selv. Engelsk har fått ski, vindu og ombudsmann av oss. Vindu har kommet i retur gjennom dataprogrammet Windows.

Hvor stammer norsk fra?

Moderne norsk kan spores bakover i tid. De eldste tidsangivelsene er usikre.

  • Moderne norsk: fra 1525.
  • Mellomnorsk: 1350 til 1525.
  • Norrønt/gammelnorsk: ca. 700 til 1350.
  • Urnordisk: ca. 200 til 700 e.Kr.
  • Urgermansk: ca. 2000 f.Kr. til 200 e.Kr.
  • Indoeuropeisk: ca. 10 000-3000 f.Kr. til 2000 år f.Kr.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia

Vikingene røvet kristne ord

Arveord kalles de ordene på norsk som kan spores direkte bakover til forfedrene våre.

Men hvor langt tilbake i tid må vi egentlig gå for å finne de opprinnelige ordene? Det er ikke språkforskerne helt enige om.

For vi har lånt ord fra andre språk i uminnelige tider. Blant annet da kristendommen kom til Norge.

– Vikingene lånte mye fra latin fordi samfunnet vårt da fikk kontakt med allerede kristnede land, skriver Helge Sandøy i en e-post til forskning.no. Den pensjonerte språkprofessoren fra Universitetet i Bergen har forsket mye på norske ord.

Han nevner kirke, prest, apostel og biskop – alle fra gresk. Ordene hentet vikingene ofte på De britiske øyer.

Lånte ord i jernalderen

De som levde før vikingene, lånte også.

– Alle ord som en ikke kan regne til urspråket, er lånord, skriver Sandøy.

– Det betyr at gammelnorsk også hadde en del lånord. For eksempel fikk vi ordet jern nokså tidlig, i jernalderen, som var lenge før vikingtida og gammelnorsk.

Ordet jern kom muligens fra gammelirsk, står det i Det norske akademis ordbok.

Arne Torp trekker fram to andre ord fra keltisk: rik og embete.

– Alle ord som en ikke kan regne til urspråket, er lånord, sier Helge Sandøy, professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
– Alle ord som en ikke kan regne til urspråket, er lånord, sier Helge Sandøy, professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Urspråket

For å være et ekte norsk arveord, mener Sandøy at ordet helst bør kunne spores helt tilbake til indoeuropeisk, som er forløperen til de fleste europeiske språkene.

Men i praksis tror han at de fleste vanlige ordbøker gir seg ved urgermansk. Det eksisterte noen hundreår før vår tidsregning.

I Norge finnes det ikke skriftlige kilder fra så gamle dager. Når språkforskerne skal slå fast om et ord er lånt eller opprinnelig norsk, må de ty til sammenligning, forteller Torp.

Det er ikke så lett, men ved å studere moderne former av ord på ulike språk, kan de ofte se hvor ordet stammer fra.

– Likhet mellom språk skyldes enten at ordene har et felles opphav eller at de kan være lånt fra det ene språket til det andre, sier Torp.

For eksempel begynner ordet tekke på t, akkurat som tak. Disse er nordiske arveord. Dekke begynner derimot på d, som i nederlandske dekken og høytyske decken. Dette ordet har vi lånt.

Mange lån vi ikke tenker over

Torp synes godt at vi kan stanse ved gammelnorsk når vi leter oss bakover i språkhistorien. Da finner vi likevel mange lånord.

– Veldig mange av lånordene våre kommer via dansk. Haugevis er også tyske.

Mange av ordene er vi ikke klar over at ikke er opprinnelig norske, forklarer han.

– Ingen kan se at snakke kommer fra tysk, og ikke er et gammelnorsk ord som tale. Du må være språkforsker for å vite det.