Oslo, som i Orslo

Hvordan skal man egentlig uttale navnet på hovedstaden vår? Nøkkelen ligger i historien, sier språkviter.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Christiania ble navnet på området ved Akershus festning, men på sletta nedenfor Ekebergåsen bestod Oslo-navnet - og det ble uttalt Orslo. (Foto: (Bilde: Wikimedia Creative Commons))

Oslo, orslo, årslo, åslo. Kjært barn har mange navn, eller i hvert fall mange måter å uttale navnet på. Men hva er den originale og riktige uttalen?

Ifølge språkviter og professor emeritus Arne Torp må vi gå tilbake i historien for å finne svaret. Han fortalte nylig om forskjellige måter å uttaler av ordet ”Oslo” på et dialektseminar i regi av Universitetet i Oslo.

– Det er vesentlig å finne frem til den antatt tradisjonelle uttalen av navnet, og også hvordan navnet ble uttalt i de nærmeste distriktene til byen etter at Christiania skiftet navn til Oslo i 1925, fortalte Torp under seminaret.

– Jeg mener Orslo er den uttalen vi venter i dette området dersom navnet er overlevert i en sammenhengende muntlig tradisjon fra før 1625.

Først: Orslo, ikke Oschlo

For en dialektekspert er det mange ting man kan diskutere når det gjelder hovedstadsnavnet vårt. Hvordan tonefall skal man ha – er det som Oslo som i Storo eller Oslo som i Kongo? Er den første bokstaven en O eller en Å?

Arne Torp er professor emeritus ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium ved Universitetet i Oslo. (Foto: Ram Gupta/UiO)

Her skal vi konsentrere oss om bokstav nummer to: S-en. Er den en vanlig s eller en ”rs”-s? På vestkanten er det gjerne ansett som litt finere å si Oslo enn Orslo, mens østkanten har vært kjent for sin Orslo-uttale.

Men, Orslo? Pleier man ikke å skrive ”Oschlo” når man skal vise de forskjellige uttalemåtene i skrift?

Torp bruker konsekvent ”Orslo”-skrivemåten, for han mener sch-versjonen bare er uthenging av talemåten.

– Den tyske ortografien, sch, det er bare en måte å hetse den uttalen på. Jeg minner om andre verdenskrig, påpekte han til latter fra tilhørerne på Blindern.

Navnet overlevde takket være Oslo hospital

Oslo het Oslo før den store bybrannen i 1624. Den gang lå byen i det som i dag heter Gamle Oslo, øst for Akerselva – den gang Frysja – og nedenfor Ekebergåsen.

Etter brannen besluttet kong Christian IV å flytte Oslo over til Akershagen, området som lå i ly av Akershus festning på Akersneset, og som var lettere å forsvare. Akershagen kalles i dag Kvadraturen.

Navnet Christiania tok over, men Oslo overlevde tross alt.

– Min hypotese er at Oslo var et lokalt navn som var kjent i Christiania og i bygdene omkring også etter 1624, forklarer Torp.

– Kirken, bispegården og hospitalet ble nemlig unntatt fra den obligatoriske flyttingen fra gamle Oslo som Christian IV beordret. Og disse insitutsjonene var såpass sentrale for byen at det ser ut til at de reddet navnet Oslo fra å gå ut av vanlig bruk.

Oslo hospital ligger fortsatt helt i utkanten av Gamlebyen, nesten klemt inn under Ekebergåsen. Oslo ladegård – i dag som regel kalt Ladegården – og Oslo Katedralskole overlevde også brannen.

Først langt inn på 1800-tallet sluttet det gamle Oslo å være et jordbruksområde og ble ordentlig innlemmet i den stadig voksende Christiania by.

Oslo hospital ble liggende der sykehuset har ligget siden 1200-tallet, og beholdt navnet. Dermed ble det også holdt ved like av folk i området, men uttalen intakt. (Foto: PaulVIF/Wikimedia Creative Commons)

Lokaldialekten holdt Orslo ved like

Uten sykehuset og de andre institusjonene i det gamle Oslo ville navnet kanskje havnet i glemmeboka, og ikke vært å gjenoppdrive da Christiania skiftet igjen navn i 1925.

– Slik det ble, er det rimelig at navnet har vært kjent i lokalmiljøet helt fra middelalderen og frem til 1925, selv om det ikke var i bruk ellers i landet, forklarer Torp.

Så da navnet igjen ble Oslo etter første verdenskrig, og nyheten om det spredte seg i skrevne aviser, hvordan skulle det da uttales?

For enhver som har leflet med Norges dialekter er ”Orslo” den naturlige østlandsuttalen.

– På Østlandet blir forbindelsen ”sl” uttalt schlå og schlik, ikke slå og slik. I min dialekt, fra Holt i Aust-Agder, finnes ikke den rsl-lyden, der sier vi slå og slik og Oslo. Men i og rundt Oslo er det Orslo som gjelder, sier Torp.

Oslo i vest, Orslo i øst og nord – også på landsbasis

Kanskje husker du norsktimene på skolen der man hørte på dialektprøver for å finne ut av hvor folk kommer fra. Har man for eksempel apokope, at man kutter den siste bokstaven eller lyden i et ord, er det ikke usannsynlig at du kommer fra Trøndelag.

Der vil du si ”å kast’ opp”, ikke ”å kaste opp”.

Det samme gjelder for sl-lyden, som i Orslo og Oslo. I Nordisk dialektkorpus har forskerne samlet inn taleprøver fra både Norge og de andre nordiske landene, og der viser Orslo-Oslo-forskjellen seg tydelig.

De lilla nålene markerer Oslo uttalt som Orslo, de gule der det uttales Oslo. (Foto: (Bilde: Nordisk dialektkorpus))

– Orslo dominerer selvfølgelig på Østlandet, og også i Midt-Norge og Nord-Norge, der de også har rsl-uttale. Med noen få unntak er det bare på Sørvestlandet at man bruker Oslo-uttalen slik jeg sier det, viser Torp på kartet.

Du kan søke videre, og høre taleprøver av de forskjellige uttalemåtene, på hjemmesidene til dialektsamlingen her.

Oslo består

Språk forandrer seg, også norsk. Torp mener blant annet at det å uttale Oslo slik som ordet Kongo – i motsetning til som ordet Storo – snart vil forsvinne ut av språket.

Oslo med sl-uttale ser imidlertid ikke ut til å gå noe sted, forteller Torp til forskning.no.

– Sl-uttalen tror jeg vil holde seg i de områdene der de sier slå og slik og slenge, i stedet for schlå og schlik og schlenge, da særlig på Vestlandet, sier han.

– Om folk der begynner å si schlå og schlik, da forsvinner vel også Oslo, men per i dag er det ingen tegn til det etter det jeg vet om.

Powered by Labrador CMS