Fornærmelser som byfolkene i Uppsala slang om seg med ble ofte tolket bokstavelig, og derfor sett på som falske anklager av forskjellig slag, ifølge doktoravhandlingen til Erik Falk ved institutionen for nordiske språk på Uppsala Universitet.

Han har gått gjennom mer enn 600 protokoller fra Uppsalas rådhusrett og universitetets konsistorium (styre) fra 1630-tallet.

Universitetet, som allerede hadde eksistert i nesten 150 år, hadde på den tiden rundt 1000 studenter - alle unge herrer.

Falk har i sin studie sett nærmere på 179 saker som inneholder i alt 276 fornærmelser fra Uppsalas studenter og innbyggere, for nesten 400 år siden.

Måtte underbygge drittslenging

På denne tiden hendte det oftere enn nå at slike saker ble dratt inn for retten, der bevis skulle legges fram.

Falk har funnet at det var visse ord som innbyggerne i Uppsala fyrte av mot hverandre, mer enn andre.

- Skjellsordet ”tjuv” har toppnoteringen blant byboerne, og fornærmelsene er i mange tilfeller ubegrunnede tyverianklager, sier Falk i en pressemelding fra universitetet.

- Kvinner kunne kalle hverandre for ”hore”, og i retten anførte de saklige begrunnelser for beskyldninger om seksuell utukt, sier han videre.

Mobbende studenter

I protokollen fra datidens univsersitetsstyre har Falk funnet at studentene ved byens universitet kunne være sleivkjeftede og frekke, de også.

Blant annet fløy skjellsord som ”kofot” (kubein) og ”pennal” gjennom luften i studentkretser, som begge var nedsettende betegnelser på nye studenter, ifølge studien.

Falk har samlet et liste over ukvemsordene som er nevnt i protokollen på universitetet. Her er noen eksempler:

• Ballskräppa: testikkelpung; feig person
• Fyllehunder: drikkfeldig person
• Fähunder: frekk person
• Bälghunder: storspist person
• Kakell: oppblåst person
• Komperska: mannhaftig kvinne
• Jute: dansk; falsk person
• Prästefittor: skjellsord mot prester eller teologistudenter
• Rumpoxe og åsna: dum person
• Matljugare: snyltegjest
• Skinnbracka: gjerrig håndverker

Ellers påskrev også karene innenfor akademia hverandres pass med betegnelser som ”tjuv” og ”hore”, men protokollene fra universitetsstyret kan tyde på det her hersket en litt annen holdning til personrettede, verbale piskeslag, enn ute i byen.

Inne i den akademiske verdenen var sannhetsgehalten i fornærmelsen sett på som lite viktig. De verbale utbruddene ble her i stedet sett på mest som et uttrykk for sinne og frustrasjon, heter det i sammendraget av studien til Falk.

I protokollen fra Uppsala universitet er fornærmelsene ganske ofte notert sammen med tilfeller av vold og andre konflikter. Da fikk ikke den skyldige student sjelden bøter, men ble i noen tilfeller heller satt i fengsel.

Fornærmelsene byborgerne i mellom ble oftest straffet med bøter, fordi de havnet innunder ærekrenkelseslovgivningen hos rådmannen.

Ifølge rettsdokumentene som Falk har sett på, spurte rådmannen ofte etter saklige bevis for skjellsordene. Det gjorde ikke professorene i universitetsstyret til de unge, frekke studentherrene.

Studentene ble dessuten ikke straffet spesielt hardt hvis de kalte kvinner horer. Det finnes dessuten eksempler på at de kalte hverandre for horer også.

Nytt digitalt vindu til fortiden

I disse tider begynner Uppsala universitetet et prosjekt som skal gi allmennheten direkte tilgang på avhandlinger og nedtegnelser, så gamle som fra 1600-tallet, gjennom digitalisering av de gamle dokumentene.

Kanskje vil vi da uvitende kunne lese arbeidet til en og annen frekkas som i sin tid bidro til den iltre utvekslingen av fornærmelser i universitetets korridorer.

Referanse: 

Erik Falk, Verbala förolämpningar i 1630-talets Uppsala: En historisk talaktsanalys, Doktoravhandling, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet, 2011 (sammendrag)