"Ditt kubein! Pennal!"

Studenter i 1600-tallets Uppsala slang med leppa til hverandre, viser dypdykk i universitetets protokoller. Men her så man annerledes på slikt enn i byens rettsapparat, der ytringene ble tatt ganske bokstavelig. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Trykk av bygget Gustavianum fra rundt 1770, ifølge Wikipedia. Bygget ble reist på 1620-tallet, og står fremdeles. (Foto: Wikimedia Commons)

Uppsala universitet

Svensk universitet, som ble grunnlagt i 1477, som Nordens eldste.

Virksomheten lå nede på 1500-tallet, men den ble gjenopptatt 1593. I 1624 ble universitetets økonomi sikret for 200 år fremover ved en gave fra Gustav 2 Adolf.

Universitetet er organisert i sju fakulteter. Studentene er fra 1663 organisert i «nationer» etter geografisk hjemsted i Sverige.

 Snaue 20 år etter at fornærmelsene i den nye forskningen ble servert, ble den svenske naturforskeren, og oppdageren av lymfesystemet, Olof Rudbeck den eldre, student her i 1648.

Omtrent 100 år etter nedtegnelsene, ble lege og botaniker Carl von Linné foreleser og senere professor ved universitetet.

Kilder: 

Wikipedia og Store norske leksikon

Fornærmelser som byfolkene i Uppsala slang om seg med ble ofte tolket bokstavelig, og derfor sett på som falske anklager av forskjellig slag, ifølge doktoravhandlingen til Erik Falk ved institutionen for nordiske språk på Uppsala Universitet.

Han har gått gjennom mer enn 600 protokoller fra Uppsalas rådhusrett og universitetets konsistorium (styre) fra 1630-tallet.

Universitetet, som allerede hadde eksistert i nesten 150 år, hadde på den tiden rundt 1000 studenter - alle unge herrer.

Falk har i sin studie sett nærmere på 179 saker som inneholder i alt 276 fornærmelser fra Uppsalas studenter og innbyggere, for nesten 400 år siden.

Måtte underbygge drittslenging

På denne tiden hendte det oftere enn nå at slike saker ble dratt inn for retten, der bevis skulle legges fram.

Falk har funnet at det var visse ord som innbyggerne i Uppsala fyrte av mot hverandre, mer enn andre.

- Skjellsordet ”tjuv” har toppnoteringen blant byboerne, og fornærmelsene er i mange tilfeller ubegrunnede tyverianklager, sier Falk i en pressemelding fra universitetet.

- Kvinner kunne kalle hverandre for ”hore”, og i retten anførte de saklige begrunnelser for beskyldninger om seksuell utukt, sier han videre.

Mobbende studenter

I protokollen fra datidens univsersitetsstyre har Falk funnet at studentene ved byens universitet kunne være sleivkjeftede og frekke, de også.

Blant annet fløy skjellsord som ”kofot” (kubein) og ”pennal” gjennom luften i studentkretser, som begge var nedsettende betegnelser på nye studenter, ifølge studien.

Falk har samlet et liste over ukvemsordene som er nevnt i protokollen på universitetet. Her er noen eksempler:

  • Ballskräppa: testikkelpung; feig person
  • Fyllehunder: drikkfeldig person
  • Fähunder: frekk person
  • Bälghunder: storspist person
  • Kakell: oppblåst person
  • Komperska: mannhaftig kvinne
  • Jute: dansk; falsk person
  • Prästefittor: skjellsord mot prester eller teologistudenter
  • Rumpoxe og åsna: dum person
  • Matljugare: snyltegjest
  • Skinnbracka: gjerrig håndverker

Ellers påskrev også karene innenfor akademia hverandres pass med betegnelser som ”tjuv” og ”hore”, men protokollene fra universitetsstyret kan tyde på det her hersket en litt annen holdning til personrettede, verbale piskeslag, enn ute i byen.

Inne i den akademiske verdenen var sannhetsgehalten i fornærmelsen sett på som lite viktig. De verbale utbruddene ble her i stedet sett på mest som et uttrykk for sinne og frustrasjon, heter det i sammendraget av studien til Falk.

Slik så det ut inni universitetsbiblioteket i 1877. Her synger studenter den såkalte trappemarsjen. (Foto: (Wikimedia Commons))

I protokollen fra Uppsala universitet er fornærmelsene ganske ofte notert sammen med tilfeller av vold og andre konflikter. Da fikk ikke den skyldige student sjelden bøter, men ble i noen tilfeller heller satt i fengsel.

Fornærmelsene byborgerne i mellom ble oftest straffet med bøter, fordi de havnet innunder ærekrenkelseslovgivningen hos rådmannen.

Ifølge rettsdokumentene som Falk har sett på, spurte rådmannen ofte etter saklige bevis for skjellsordene. Det gjorde ikke professorene i universitetsstyret til de unge, frekke studentherrene.

Studentene ble dessuten ikke straffet spesielt hardt hvis de kalte kvinner horer. Det finnes dessuten eksempler på at de kalte hverandre for horer også.

Nytt digitalt vindu til fortiden

I disse tider begynner Uppsala universitetet et prosjekt som skal gi allmennheten direkte tilgang på avhandlinger og nedtegnelser, så gamle som fra 1600-tallet, gjennom digitalisering av de gamle dokumentene.

Kanskje vil vi da uvitende kunne lese arbeidet til en og annen frekkas som i sin tid bidro til den iltre utvekslingen av fornærmelser i universitetets korridorer.

Gustavianum idag. Nå er det blant annet museum i det gamle bygget. (Foto: Wikimedia Commons)

Referanse: 

Erik Falk, Verbala förolämpningar i 1630-talets Uppsala: En historisk talaktsanalys, Doktoravhandling, Institutionen för nordiska språk, Uppsala universitet, 2011 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS