Blant de ualminnelige jentenavnene som tellekorpset kom over den gangen, var Aldri, Brunetta, Grevenpop, Grissilde, Diis, Jensenette, Rosine og Tekkla.

Til sammenligning toppet Emma, Linnea, Sara og Sofie listen over de fire mest populære jentenavnene i Norge i 2010.

Liste over uvanlige navn i folketellingen 1801, Statistisk sentralbyrå.

På guttesiden noterte 1801-tellerne seg blant annet Bønne, Wexel, Palme, Apollonius, Uff, Thorn og Addias.

Ikke helt i samsvar med våre dagers toppliste det heller, som blant annet rommer Lucas, Emil, Mathias og William.

Alle registrert med navn

For over 210 år siden, den 1. februar 1801, gjennomførte norske myndigheter den første folketellingen her i landet der samtlige innbyggere ble registrert med navn.

Den gang hadde ingen den fjerneste anelse om at slike tellinger skulle skje ved hjelp av datakilder i 2011.

I dag er det slutt på folketellinger der man går fra dør til dør, eller sender ut spørreskjemaer i posten.

Les mer om folketellingen som forsvant.

Ved siden av å gi kunnskap om samfunnet, ga 1801-tellingen også kuriøse innsyn i navn som framstår som temmelig uvanlige for oss.

Flere av dem var også ytterste sjeldenheter da tellingen fant sted. Du kan selv søke i folketellingen fra 1801. Les mer i Digitalarkivet.

Godkjenningsproblemer? 

Rådgiver Jørgen Ouren utarbeider den årlige navnestatistikken til SSB. Han har vært involvert i dette arbeidet siden tidlig på 1990-tallet.

Se hele SSBs navnestatistikk her.

Vi spør navneeksperten om man i dag ville få problemer med å få godkjent noen av fornavnene på ovenfornevnte liste fra 1801-tellingen. 

- Noen kunne man nok fått problemer med, uten at jeg på stående fot kan gå inn og peke ut noen. Men de fleste ville nok gått helt greit, og enkelte kunne kanskje kommet til heder og verdighet igjen, som Sigismund, sier Ouren til forskning.no.

- Et annet navn fra listen, Theis, er for øvrig et ganske vanlig navn. 72 har det i Norge i dag, de fleste befinner seg riktignok i den eldre delen av befolkningen, fortsetter han.

- På jentesiden er Perline brukt av en del også i dag. Blant andre jentenavn på listen er Flora ganske mye i bruk; 77 personer har dette som fornavn, opplyser Ouren. 

Falkbergets Sigismund

Apropos Sigismund; Ouren kommer i hu at navnet dukker opp i Johan Falkbergets roman Den Fjerde nattevakt (1923).

Da som etternavnet på den karismatiske presteskikkelsen i historien; Benjamin Sigismund.

Noe trendy navn har sistenevnte aldri vært, men det er  nettopp moter som gjerne avgjør navnevalgene.

- Hvilke navn folk velger på barna sine, handler generelt om hva som er på moten.

- Det er noe ubestemmelig ved det, en følelse hos folk av hva som til en hver tid er pent og stygt. Folk flest vil synes navnene på topplistene er pene, sier Ouren.

Hva skal barnet hete?

Ouren understreker at det finnes mange flere fine navn. Hans råd til foreldre og andre på navnejakt, er å gå bredt ut.

- Det er lurt å samle sammen mange navn, gjerne fra navnebøker, som bør være ganske tykke.

- De navnelistene jeg lager i SSB, som 40 på topp-listene over mest brukte navn, er ikke noen anbefalingsliste. De navnene er så mye brukt at de kan man godt holde seg unna, sier Ouren.

Selv er han forfatter av to navnebøker, som utkom i 1998 og i 2007.

Ingen navnefasit

- Man gjør jo ikke noe feil hvis man velger et av de mest populære navnene?

- Neida, liker man et navn på listen, må man selvsagt få lov til å ta det. Mitt poeng er at hvis man ønsker et litt uvanlig navn, så må man ganske enkelt velge et navn som ikke mange har.

- Jeg har inntrykk av at mange ønsker seg et halvvanlig navn, og det er ikke så enkelt å få til. Jeg fornemmer ellers at det er blitt bedre spredning med hensyn til navnevalg, sier Ouren.

Han forteller som et eksempel at Anne hadde en utbredelse på 5-6 prosent rundt 1950.

I dag er de mest benyttede navnene brukt av rundt 2 prosent, mens man hadde en slags topp i 2004, for Emma, da med 2,7 prosent.

1801-kuriosa

Ouren synes listen over uvanlige navn fra 1801-folketellingen mest bør betraktes som en artig kuriositet, og mener andre kilder er viktigere for folk på navnejakt.

- Listen er jo temmelig sær. Skal man finne navn på barnet, ville jeg nok heller brukt tid på å studere slektstavlen.

- De fleste har en slektsgransker i familien, så ta en prat med vedkommende, sier Ouren.

- Hva skal så til for å få godkjent et navn som fornavn i Norge?

- Det viktigste er at navnet ikke er brukt før som noe annet. Hva menes med det? Jo, at navnet ikke allerede er tatt som etternavn, eller benyttet på det motsatte kjønn.

- Så kan navnet også ha en betydning som kan gjøre det problematisk, sier Ouren.