Gigantiske beltevogner ruller fremover mot kamera. De er i ferd med å trekke fram måneraketten Saturn V. Snart skal tre menn sendes ut i verdensrommet. To av dem skal etter fire dager gå på månens overflate.

– Det er nesten så du lukter drivstoffet, sier Pål Brekke, fagsjef for romforskning ved Norsk Romsenter.

Han har nettopp sett dokumentaren Apollo 11 som har norgespremiere i neste uke. Brekke har allerede sett den en gang før og skal se den igjen på premieredagen.

– Her får du ni dager fra menneskehetens største tekniske bragd oppsummert på 90 minutter. Selv om du vet at det går bra, sitter du fortsatt på kanten av stolen, sier han engasjert.

Oppdaget bortglemte filmopptak

Dokumentaren, regissert av Todd Douglas Miller, tar utgangspunkt i tidligere uoppdagede filmopptak fra timene i forkant av månelandingen, ferden underveis til den dramatiske landingen og helt frem til astronautene landet trygt hjemme på jorda.

– Kvaliteten på filmen er så god at man nesten kunne trodd at det var noe NASA filmet i dag, sier Brekke.

Den 20. juli 1969 gikk altså mennesker på månen for første gang. 50 år senere har historien blitt fortalt og gjenfortalt utallige ganger gjennom intervjuer, bøker, dokumentarer og spillefilmer. Likevel tilføyer denne dokumentaren noe nytt til fortellingen, mener Brekke.

– Tidligere dokumentarer har ofte vært en blanding av gamle opptak, nye intervjuer og gjerne supplert med moderne animasjon, forteller han.

Her får du kun se arkivfilm og høre lydopptak fra kontrollrommet, astronautene og fra den kjente Walter Cronkites kommentarer fra sendingen på den amerikanske TV-kanalen CBS.

– Det er så nært oppskytningen du kommer, sier Brekke, som sammenligner filmen med minutt-for-minutt-sendingene til NRK.

Viser folkene bak ferden

Men det er ikke bare det tekniske arbeidet bak som får skinne i filmen.

Menneskene bak får også sin velfortjente plass, mener Brekke.

Fra de hundretalls NASA-ansatte til de mange amerikanske borgerne som hadde møtt opp for å se oppskytingen med egne øyne.

Filmen kommer også tett på de tre astronautene som begir seg på en ferd hvor mye kan gå galt.

– Du ser det i blikkene deres når de får på seg romdraktene – at de er klar over at de bare har en 50 prosent sjanse for å lykkes, sier Brekke.

Når de er i ferd med å lande på månen holder kontrollrommet nøye oversikt over astronautenes helse. En NASA-ansatt forteller nøkternt at pulsen til Neil Armstrong gikk fra 110 til 156 da de var i ferd med å oppnå bakkekontakt.

Et kontrollrom fullt av folk og datamaskiner

Filmen viser også de lange radene med datamaskiner og mennesker som måtte til for at ferden skulle gå som planlagt.

– Bildene fra kontrollrommet viser hvor avansert dette faktisk var, sier Brekke.

Men disse datamaskinene kunne trolig blitt erstattet med en brøkdel av dagens avanserte teknologi, forklarer han.

– Men mens datateknologi har utviklet seg i rakettfart, har paradoksalt nok utviklingen av rakettmotorene stått stille, påpeker forskeren.

De bruker fortsatt i stor grad flytende drivstoff akkurat som for 50 år siden, noe som gjør slike oppskytninger svært kostbare.

Apollo 11 brukte 13 000 liter drivstoff i sekundet. Og en lignende ferd ville kanskje brukt det tilsvarende.

Nå jobbes det for å få ned kostnadene innen romfartsteknologien, og Brekke trekker fram romfartsselskapet SpaceX som et godt eksempel på suksess der de har greid å gjenbruke rakettene. Det vil redusere kostnadene betrakelig.

Vil ikke bli det samme igjen

– Tror du vi vil oppleve et lignende historisk øyeblikk igjen?

– Nei, man lander bare først på månen én gang, sier Brekke, som selv var åtte år da et menneske satte føttene på månens overflate for første gang.

Forskeren påpeker at selv om vi trolig vil se store bragder innen romfart i framtiden, vil det aldri bli det samme som den gangen i 1969.

– Det blir fantastisk første gangen et menneske lander på Mars, men menneskeheten vil nok ikke samles sammen igjen slik som de gjorde den gangen, avslutter Brekke.

Apollo 11 har norgespremiere den 30. august. Se traileren under: