Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den ubemannede månefarkosten Lunokhod 1 sendte ut sitt siste signal i 1971, men er nå funnet igjen. Den hardføre månetraveren kan fortsatt være til nytte for vitenskapen.
Lunokhod 1 var med i lasten til den sovjetiske ubemannede Luna 17-ekspedisjonen i november 1970. Den fjernstyrte roveren ble drevet av solenergi og var aktiv fram til september året etter. I løpet av sitt korte liv hadde den tilbakelagt ti kilometer.
Så ble det stille, og farkosten ble borte for menneskene nede på Jorda.
Lunokhod 1 er den første ubemannede farkosten som har kjørt på overflaten av et annet himmellegeme enn vårt eget.
Åttehjulingen hadde en rekke vitenskapelige måleinstrumenter om bord, og sendte verdifulle data tilbake til Jorda. Den var en av de store suksessene til det sovjetiske romfartsprogrammet.
Farkosten hadde også en lysreflektor som kan reflektere laserstråler sendt opp fra Jorda. Reflektoren gjør at Lunokhod 1 igjen kan komme til nytte for vitenskapen.
Den bortkomne måne-farkosten ble oppdaget av NASA i månens Mare Imbrium og deretter nøyaktig lokalisert av ved hjelp av laserstråler fra Jorda. (Foto: NASA/GSFC/Arizona State University)
Oppdaget
Lunokhod 1 ble først oppdaget på bilder fra en NASA-satellitt, Lunar Reconnaissance Orbiter (LRO). Satellitten går i bane nært månen som en del av et større program som kartlegger månens overflate. Lunokhod 1 ble oppdaget i månens Mare Imbrium.
Helt nøyaktig posisjon ble deretter nylig fastslått av forskere ved University of California San Diego, ved hjelp av laserstråler sendt tilbake fra Lunokhod 1s reflektor.
Det er den gode kvaliteten på signalene som reflekteres tilbake som gjør at Lunokhod 1 fortsatt kan spille en rolle for vitenskapen, førti år etter at den var ansett som tapt.
- Mye å fortelle
Sammen med andre reflektorer utplassert på månen kan disse signalene brukes til å beregne månebanen i forhold til jorda. Dataene kan brukes til å forstå mer om tidevann på jorda og indre bevegelser i kjernen av månen.
- Den har mye å fortelle oss etter førti års taushet, sier forsker Tom Murphy ved University of California San Diego om Lunokhod 1, ifølge nettstedet The Register.
Murphy sier at teamet hans har vært på utkikk etter den forsvunne sovjetiske månefarkosten gjennom de siste to årene. Uten NASAs nye nærbilder av månens overflate var det imidlertid som å lete etter nåla i høystakken.
Metoden med å sende ut laserstråler fra Jorda og se etter reflekser er begrenset ved at man bare kan dekke et område tilsvarende en fotballbane av gangen.
Gikk tapt
Annonse
Lunokhod 1 sendte sine siste signaler den 14. september 1971.
Ifølge nettstedet The Register hadde de sovjetiske operatørene som styrte farkosten bare en omtrentlig oppfatning av hvor Lunokhod 1 til en hver tid befant seg.
På tross av reflektoren var det derfor ingen som visste akkurat hvor den var da den sluttet å sende signaler tilbake.
Tre år etter Luna 17 fulgte Sovjetunionen opp med en ny månefarkost, Lunokhod 2, som kun var i drift i fire måneder. Lokaliseringen av denne roveren er kjent. Lunokhod 2 har også en reflektor, men gir dårligere signaler tilbake enn Lunokhod 1.
Sovjetunionens første forsøk på å plassere en ubemannet rover på månen var i 1969, da oppskytningen slo feil og den første Lunokhod-utgaven gikk tapt.
Illustrasjon som viser de ulike komponentene i det sovjetiske Lunokhod-programmet. (Illustrasjon: NASA)
Langvarig rekord
NASAs Sojourner i 1997 ble den neste ubemannede farkosten på et annet himmellegeme, denne gang på Mars.
Lunokhod 1s rekord for antall måneder i drift ble første slått av Mars-roverne Spirit og Opportunity.
India og Russland skal nå i fellesskap være i ferd med å planlegge en ny farkost som skal rulle rundt på månen i 2013.
