Historiene om Jesus har fascinert mennesker i 2000 år. Noen ble så fascinert at de diktet videre på historiene. De gamle beretningene kom aldri med i Bibelen, men når de blir oppdaget i dag, oppstår det ofte prat om at de kanskje burde ha blitt det. (Foto: St. Catherines Monastery)
Gamle skrifter med alternative historier om Jesus
Med jevne mellomrom dukker det opp gamle skrifter med fortellinger om Jesus som ikke stemmer overens med det man finner i Bibelen. Det viser seg at det er snakk om svært gammel fan fiction.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De færreste er nok klar over det, men Jesus var i virkeligheten en shape-shifter – han kunne skifte utseende når han ønsket det.
Det var derfor fiendene hans betalte disippelen Judas for å avsløre hans identitet med et kyss i Getsemane-hagen. Guds sønn antok nemlig hele tiden nye skikkelser.
Slik foregikk det dagen før Jesus ble korsfestet. I hvert fall hvis man skal tro en gammel egyptisk tekst som nettopp er blitt tydet av kirkehistorikere fra Utrecht Universitet i Nederland.
Teksten er en av de såkalte apokryfe skriftene. De forteller om Jesu liv, men er aldri blitt en del av Bibelen. Det er det imidlertid en god grunn til, forteller professor Jesper Tang Nielsen, som forsker på apokryfe tekster ved Det Teologiske Fakultet, Københavns Universitet i Danmark.
– Mange apokryfe skrifter stammer fra tiden etter år 400. Da hadde de kristne for lengst bestemt hva som skulle stå i Bibelen. Disse tekstene er et uttrykk for at man har diktet videre på historiene om Jesus og disiplene hans. De har vært brukt som en form for belærende underholdning, sier Nielsen.
- Muslimenes Muhammed kommer
Iblant dukker det opp nye apokryfe skrifter som skaper store overskrifter i medier over hele verden. I fjor dukket det for eksempel opp en oppsiktsvekkende, gammel bibel i Tyrkia. Sidene var laget av hud, og den var skrevet med arameiske gullbokstaver.
Etter sigende er boken 1500 år gammel, og den skiller seg fra den Bibelen vi kjenner i dag. I boken forutser Jesus blant annet at den muslimske profeten Muhammed vil bli født.
Den tyrkiske kultur- og turistministeren, Ertuğrul Günay, mener ifølge den engelske tabloidavisen Daily Mail at det kan dreie seg om den opprinnelige Bibelen.
Grunnen til at verden ikke har hørt om boken før nå er – ifølge ministeren – at den katolske kirken gjennom århundrer har hemmeligholdt den. Pavene og kardinalene har fryktet boken fordi innholdet så ut til å være i tråd med islams syn på Jesus som en profet blant mange.
Journalister misforstår apokryfene
Jesper Tang Nielsen mener at den gamle Bibelen fra Tyrkia er en apokryf tekst – altså en viderediktning av tekster i den offisielle teksten.
Men som andre apokryfe skrifter er den blitt misforstått av journalister og konspirasjonsteoretikere. De er blitt blendet av forestillingen om at et gammelt dokument kan trekke teppet vekk under den 2000 år gamle kristne tradisjonen.
Det var også tilfellet da Judas' evangelium dukket opp i 2006. Den 1700 år gamle teksten forteller at Judas var Jesu mest betrodde disippel, og at han bare forrådte Jesus fordi Guds sønn selv hadde bedt ham gjøre det.
– I en film antydet National Geographic at dette var den historiske sannheten om Judas, forteller Nielsen.
Forteller ikke den historiske sannheten
De apokryfe skriftene er fascinerende fordi de utfordrer barnelærdommen vår om Jesus. Men vi bør ikke forveksle apokryfene med «den sanne» historien om Kristus.
– Skriftene refererer helt sikkert ikke til noe som faktisk skjedde. Hvis man underlegger dem en historievitenskapelig undersøkelse, blir det tydelig hvorfor, sier Nielsen.
Annonse
De er som regel skrevet mange år etter tekstene som finnes i Bibelen. For eksempel forteller en tekst – som ble skrevet omkring 700 år etter at Jesus levde – at han spiste middag med Pontius Pilatus før korsfestelsen. Og at Pontius tilbød Jesus å korsfeste sin egen sønn i stedet.
– Det er usannsynlig at slike opplysninger er blitt overlevert i 700 år uten at de også er blitt skrevet ned andre steder. Så det er et eksempel på at noen har diktet videre på historiene i Det nye testamente, sier Nielsen.
Avslører hvordan de kristne levde
Opplysningene i de gamle skriftene er likevel interessante. De avslører nemlig hvordan de tidlige kristne menighetene oppfattet verden og kristendommen.
– Når de fortalte videre på historiene, så kom de nye fortellingene til å avspeile situasjoner i samtiden, forteller Nielsen.
– Den måten som Jomfru Maria blir beskrevet på, forteller oss om kvinneideal i kristne menigheter for 1500 år siden. For eksempel finnes det tekster som forteller om barndommen hennes, hvor hun ba hver sjette time. Det kan avspeile den rytmen man hadde i det klosteret hvor teksten ble skrevet.
Man kan i dag konstatere at de kjente og kjære figurene fra Det nye testamentet ble brukt til å propagandere for den moralen eller levemåten som var vanlig da de apokryfe skriftene ble skrevet. I noen skrifter ble seksuell avholdenhet framhevet som et ideal, selv om vi vet at det faktisk ikke var det på Jesu tid.
– Avholdenhet var et ideal i klostrene. Og det er enda et eksempel på at de apokryfe skriftene sier svært mye om den tiden da de ble til – og ingenting om hvordan Jesus faktisk levde, sier Nielsen.
Kristne ville fylle ut hull i Bibelen
Da de apokryfe tekstene ble skrevet, trodde verken forfatterne eller leserne at de fortalte sannheten. Historiene ble derimot oppfattet som en form for underholdning.
De oppsto når de kristne nærleste Bibelens historier om Jesus og Maria og fant «hull» i fortellingene. For hvordan var Marias barndom? Og hva skjedde da Jesus var gutt?
– I Bibelen får Josef beskjed på at han skal ta med Maria og lille Jesus til Egypt fordi Herodes vil drepe alle guttebarn. Men det står ikke noe om hva som skjedde i de to årene de var i Egypt, sier Nielsen.
Annonse
Det gjør en av de apokryfe skriftene noe med.
– I teksten som har fått navnet «det falske Matteus-evangeliet» får vi høre disse to årene. Blant annet hører vi at det vannet Jesus ble vasket i, fikk helbredende egenskaper. Det ga sikkert mening for de som skrev teksten. De trodde vievann hadde en særlig kraft, forteller Nielsen.
Også i dag finnes det mange eksempler på «apokryfe skrifter». Når fans av tv-serier, bøker eller filmer fantaserer videre på de historiene de elsker, gjør de det samme som fortidens kristne gjorde da de skrev de apokryfe skriftene. Det samme er tilfellet når det oppstår hele mytologier omkring fiktive personer – for eksempel Indiana Jones. (Foto: Furado)
Apokryfe skrifter om Indiana Jones
I dag kan det kanskje virke litt merkelig at folk dikter opp underholdende historier om figurene i Bibelen. Men det er ikke noe ukjent fenomen at folk dikter videre på historier de har et nært forhold til.
På Internett finnes det massevis av såkalt fan fiction, hvor folk dikter opp historier om popstjerner eller figurer fra filmer, bøker og tv-serier. Men også profesjonelle forfattere, regissører og tegneserieskapere gjør det samme som forfatterne bak de apokryfe skriftene.
– Et eksempel er historiene om Indiana Jones. Han var en interessant figur man laget en film om, og senere fulgte flere filmer. Så ble faren hans trukket inn i historiene, og når Indiana Jones har en far, er det nærliggende å fantasere over hvordan barndommen hans var. Så det laget man en tv-serie om, sier Nielsen.
Av andre eksempler nevner han filmene om Olsenbanden, som inspirerte fortellinger om bandens barndom. Og Donald Duck-tegneren Don Rosa, som har laget en lang fortelling om Onkel Skrues barndom og ungdom – basert på spredte bemerkninger i Carl Barks gamle serier.
Vi mennesker har åpenbart en stor lyst til å videreutvikle de fortellingene vi er knyttet til – og det er de apokryfe skriftene eksempler på.
Fakta:
Beslutningen om hvilke tekster som hører til i Bibelen, ble tatt på 300-tallet. Ved et av de avgjørende møtene deltok biskoper for alle de kristne menighetene i den vestlige delen av kirken, og oppdraget deres var å peke ut hvilke kristne tekster som skulle være «de offisielle».
På 300-tallet fantes det nemlig andre kristne grupper som brukte andre tekster. Det var grupper storkirken ikke anerkjente. De hadde ikke den samme forståelsen av hva kristendom var.
Blant de fleste kristne menighetene var det imidlertid rimelig enighet om at visse skrifter hadde en særlig status. De hadde vært i bruk i gudstjenesten i flere hundre år. Det er de tekstene som utgjør hovedstammen i Det nye testamente. På 300-tallet avklarte man bare detaljene.
