Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I oldtidens kirker ble man ikke ett med Jesus når man inntok nattverden. Derimot trodde de kristne at nattverden åpnet en dør til tiden etter dommedag. (Maleri: Wikimedia Commons)
Les mer
Hvis du vil lese de historiske kildene som Robert Hansens forskning blant annet bygger på, anbefaler han i første omgang følgende:
Ignatius’ brev: Brev fra en kristen som er på vei til Roma for å bli henrettet og dermed gjort til martyr.
Perpetua-martyriet: En ung, kristen kvinne som også skal bli martyr, beskriver forholdet sitt til kristendommen – blant annet nattverden.
Biskopen – en eldre herre – lar en skål med myse gå rundt til medlemmene av den oldkristne menigheten. Vi er i det andre århundre etter kristus, og de kristne er samlet for å motta nattverden.
Men i den herskapelige, romerske mursteinsvillaen hvor ritualet foregår, blir det verken delt ut brød eller vin. Nattverden ligner slett ikke den vi i dag kjenner fra altergang i kirken.
Faktisk har de to nattverdene svært lite med hverandre å gjøre. Ny forskning viser nemlig at de fleste av oldtidens kristne ikke ble ett med Jesus ved å innta «Jesu Kristi blod og legeme», slik man gjør det i dag.
Derimot var nattverdritualet en åpen dør inn til det gudsriket de kristne mente ville oppstå etter dommedag.
– Under nattverden befinner de oldkristne seg i tiden etter dommedag. Kildene beskriver hvordan de får visdom og et åndelig liv som ellers er noe man først oppnår etter dommens dag og oppstandelsen, sier Robert Hansen.
Han har nettopp forsvart doktorgradsavhandlingen sin om nattverd og dåp blant oldtidens kristne ved Det teologiske fakultet, Aarhus universitet i Danmark.
Et festmåltid med allverdens kristne
Nattverden ble opprinnelig oppfattet som det festmåltidet alle kristne skulle innta med Jesus etter dommedag.
Når de drakk av den mysen som ble delt ut i flere av de gammelkirkelige fellesskapene, inntok de sammen et måltid med alle kristne som hadde vært og skulle komme.
Restene av den forestillingen kan man fremdeles se i statskirken. Når man setter seg på kne ved alteret og mottar vin og en oblat, gjør man det i en halvsirkel.
I den andre delen av halvsirkelen er hele verdens kristne – hvis man skal forstå nattverden som man gjorde det i oldtiden.
Endret seg
(Maleri: Diego Velázquez)
Det var bare i de første århundrene av kristendommens levetid at nattverden ble oppfattet som et dommedagsritual.
På 300-tallet endret den romerske staten syn på de kristne. De ble i svært høy grad akseptert, og statens voldelige forfølgelser tok slutt. Det fikk den bivirkningen at forståelsen av nattverdsritualet endret seg.
Mannen bak den nye kursen var Konstantin den store (285-337).
Gjennom blodige kriger samlet han det romerske riket. Samtidig stoppet han forfølgelsene av de kristne og ga dem privilegier.
Annonse
– De kristne går plutselig fra å være forfulgte til å være privilegerte.
– Derfor var det ikke lenger så relevant for dem å fokusere på at den jordiske verden er så fæl og at tiden etter dommedag vil bli bedre. Og det smittet av på nattverdsritualet, forteller Robert Hansen.
Da livet på jorden ble mer tålelig for de kristne, sluttet de å feire dommedag i nattverden.
Statskirken bør lære av forskningen
I løpet av middelalderen gled de opprinnelige tankene omkring nattverden helt i bakgrunnen. I stedet kom den til å handle om at Jesu kropp og blod er til stede i form av brød og vin. Og slik her det vært frem til i dag.
Men det bør endre seg nå, mener Hansen.
– De tidlige kristne var ikke så opptatt av hva de spiste, men derimot hvem de spiste med, sier Hansen.
– Når vi i statskirken i dag setter oss i en halvsirkel og mottar nattverden, er det bare oss som er til stede. Men i oldkirken fortsatte sirkelen og inkluderte alle kristne, sier Hansen.
Han mener at den nye kunnskapen bør få innflytelse på den måten den danske statskirken oppfatter nattverden på.
– Jeg mener at kirken bør huske på og ta lærdom av dette.
