Konfirmasjonen er ikke en bekreftelse av dåpen og troen på Gud. Det er Guds bekreftelse av den konfirmerte som Guds barn.
RasmusKarovFrilansjournalist for videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons, se lisens her)
I disse dager bekrefter unge over hele landet sin tro på Gud og Jesus.
Men bekreftelsen bygger på en misforståelse.
For det er bare i ytterliggående kretser konfirmasjonen er en bekreftelse av den døptes tro på Gud.
I statskirken er konfirmasjonen det motsatte. Den er det øyeblikket hvor Gud bekrefter det dåpen allerede en gang har markert. Nemlig at man er Guds barn.
– Mange oppfatter konfirmasjonen som en bekreftelse av dåpen. Men det er faktisk ikke det som skjer. Konfirmasjon betyr bekreftelse. Men det er deg, den enkelte, som blir bekreftet av Gud.
– I kristen forstand er konfirmasjonen derfor litt overflødig, for Gud har allerede tatt en til seg som Guds barn når en blir døpt, sier Leise Christensen.
Hun har forsket på unge og konfirmasjon i Danmark, og er førsteamanuensis ved Teologisk Pædagogisk Center.
Også i Den norske kirke anses konfirmasjonen nå som en forbønnshandling der Gud bekrefter konfirmanten.
Faktisk er spørsmålet om hvem som bekrefter hvem en teologisk krangel. For i sterkt dogmatisk troende kretser er konfirmasjonen den enkeltes bekreftelse av Gud. Men i den mykere statskirken er det motsatt.
Hver tredje angrer
En Gallup-undersøkelse for avisen Urban viser at hver tredje ungdom mellom 18 og 27 år i Danmark angrer på at de ble konfirmert. Det har satt i gang en debatt om 13-14 år er for tidlig for å bli konfirmert.
– Opprinnelig var loven at man skulle være konfirmert før man ble 19 år. Men de fleste ble bekreftet i 13-14-årsalderen, for ellers kunne ikke foreldrene få barna ut av hjemmet, sier Christensen.
Hun mener det er underlig å snakke om anger i forbindelse med konfirmasjon, siden det betyr at man angrer at Gud har bekreftet det dåpen for lengst har bestemt: At man er Guds barn. Men hun er ikke i tvil om at færre ville bli bekreftet hvis alderen ble hevet.
– Som 18-årig tror man jo, gudskjelov, at man er uovervinnelig og kan fly, men når man krasjer en dag, og det gjør man jo, så er det fint å ha et sted å gå og snakke om lidelsen sin, om døden og sorgen, sier hun.
Ingen alternativer
Opprinnelig var ikke konfirmasjonen noe man tok stilling til.
Dels var det lovpliktig, dels var utdanningsnivået svært lavt og dels hang verden og Gud uløselig sammen.
– Det å ikke være kristen var utenkelig. Man kunne ikke forestille seg annet enn at Gud var konge i himmelen og at Jesus var hans sønn. Dermed var det ikke sagt at det var en ureflektert tro; det var ganske enkelt en del av det å være menneske, sier Christensen.
