Onsdag stammer fra Odins dag. I Romerriket het det dies Mercurii, oppkalt etter guden Merkur. Kan likhetstrekkene bety at det var en kulturutveksling mellom nord og sør før Norden ble kristent?
(Illustrasjon: Oscar Montelius, Om lifvet i Sverige under hednatiden)
Ukedagenes navn er importert fra sør
Tyrs dag, Odinsdag og Tors dag er bare norske utgaver av latinske ukedagsnavn.
Det er kaldt og mørkt ute. Vekkerklokken ringer, og Harald Blåtann våkner brått, i året 981.
– Å nei, gjesper han. – Jeg hater mandager.
Eller … Det var nok en hane snarere enn en vekkerklokke. Og det het heller ikke mandag på hans tid, kanskje snarere månens dag.
Den gang het dagene nemlig: Månens dag, Tyrs Dag, Odins dag, Tors dag, Friggs dag, laugardag, Solens dag. Oppkalt delvis etter de nordiske gudene.
Men hvorfor valgte de gudenes navn?
Det lurer en av Videnskab.dks lesere på. Morten Geday skriver:
«Gudene fra nordisk mytologi har gitt navn til ukedagene våre. I Italia er de romerske gudene som har den funksjonen. Har det vært en kulturutveksling mellom nord og sør, før kristendommen oppsto, som kan forklare denne sammenhengen?»
Ukedagene kommer sørfra
Det er få kilder fra før kristendommens inntog i Norden, så kunnskapen om ukedagsnavn og kalendere er veldig sparsom.
Jens Peter Schjødt, som er professor i religionshistorie ved Aarhus Universitet, forklarer:
– Man bør være veldig forsiktig med å si noe om når dagsnavnene kom til, fordi vi først har skriftlige kilder fra senere, etter at vi har blitt kristne.
Schjødt har forsket på religion og ritualer i det førkristne Norden.
– Man kan ikke vite hva slags kalender man har brukt, sier han.
Selv om det er mest kilder fra etter kristendommens inntog, er det enighet om at ukedagsnavnene ikke har oppstått her i nord.
– Det er ingen tvil om sjudagersuken stammer sørfra, sier førsteamanuensis Lasse Sonne fra Københavns Universitet. Han har forsket på kalenderhistorie.
– De navnene vi har i dag, er en form for oversettelse av latinske navn. Så kan vi diskutere om oversettelsene kommer direkte fra latin, eller om de har kommet gjennom andre språk, som tysk eller engelsk.
En hyllest til de romerske gudene
I Romerriket ble ukedagene oppkalt etter planetene, som også var navnene på gudene:
Luna (månen), Mars, Merkur, Jupiter, Venus, Saturn og solen.
Slik ble det mandag ...
- Luna betyr måne, som med tiden ble i mandag.
- Mars er krigsgud, slik Tyr er. Det ble i tirsdag.
- Merkur blir sammenlignet med Odin, som ga oss onsdag.
- Jupiter, med lyn og torden, ligner Tor, som ble til torsdag.
- Venus er kjærlighetsgud. Det er Frigg også, som med tiden ble til fredag.
- Saturn er ikke brukt. Det het vaskedag, eller laugardag, som nå er lørdag.
- Solens dag er med tiden blitt i søndag.
Kilde: Live Science
Ukedagene heter derfor på latin: Dies Lunae, dies Martis, dies Mercurii, dies Jovis, dies Veneris, dies Saturni og dies Solis.
I Norden har den nordiske mytologien oversatt gudenes egenskaper og betydning til egne navn på ukedagene.
– De romerske ukedagene er oppkalt etter guder, som også er navn på planeter. Man har det derfor oversatt romerske gudenavn til lokale navn, sier Sonne.
– Det eneste som skiller seg ut, er lørdag. Lørdag (laugardag, red.) betyr vaskedag eller badedag. Det er små lokale forskjeller.
Uenighet om når ukedagenes navn oppsto
Mangelen på kilder gjør at det er uenighet blant forskere om når sjudagersuken ble innført i Norden, og derfor når ukedagsnavnene kom.
Kom de med kristendommen, eller kom de før det?
Jens Peter Schjødt mener navnene kom før kristendommen.
– Vi vet at de germanske dagsnavnene har kommet omkring år 300, da det var germanske områder som brukte gudenavn oversatt fra de romerske. Det er så mange innflytelser fra det sørgermanske til det nordgermanske området, så man kunne forestille seg at det har vært en sjudagersuke før kristen tid, forklarer Schjødt:
– Vi møter forbindelsen mellom gudenavn og ukedager i mange germanske språk, og med en forbløffende stabilitet. For eksempel kjenner vi de engelske navnene Tuesday, Wednesday, Thursday og Friday, som tilsvarer de skandinaviske navnene.
Sjudagersuken kom nok ikke før kristendommen
Lasse Sonne er ikke enig. Han mener sjudagersuken kom til Norden med kristendommen.
– Når kirken kommer inn i et nytt område, må den etablere en organisasjon. Det rituelle er det viktigste: At påsken blir feiret riktig, på det rette tidspunktet, så man må sikre seg at den kristne religionen praktiseres riktig, sier Sonne:
– Hvorfor skulle bønder organisere dagene etter de sju dagene før kristen tid? Noen har foreslått at navnene stammer fra en femdagersuke, og det er i praksis ren gjetning, for det er ikke noe belegg i kildene for det.
Kulturutveksling og dateringsproblemer
Ukedagsnavnene våre er altså skapt gjennom en kulturutveksling. Det har begynt i sør og har kanskje beveget seg mot nord ganske langsomt, der navnene har blitt forvansket gjennom andre folkeslag.
Men når det har skjedd, er det usikkerhet om. Det finnes ikke noen nordiske kilder som nevner det.
Derfor kan det i praksis ha skjedd nesten samtidig med at de romerske kalenderne ble innført. Det kan imidlertid også ha skjedd senere, da kristendommen kom til Norden.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.
