Fartein Valen (1887–1952) var en av Norges fremste komponister. Han er kjent for sitt atonale tonespråk. (Foto: Nasjonalbiblioteket)
Fartein Valen (1887–1952) var en av Norges fremste komponister. Han er kjent for sitt atonale tonespråk. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Komponisten du enten elsker eller hater

Det er vanskelig å være likegyldig til Fartein Valens musikk. Flere vil elske den, hvis de forstår hvem komponisten var og hva han ville, mener forskere.

Publisert

– Jeg har hatt noen «Valen-moments», sier musikkforsker Arnulf Mattes.

Valen-moments er øyeblikkene når Fartein Valens musikk virkelig treffer og gir store opplevelser.

– Men det går opp og ned. Det er også perioder hvor jeg ikke forstår noe av musikken hans, fortsetter Mattes.

Sjekk om du får et Valen-moment her:

Lidenskapelige toner

Fartein Valen (1887–1952) var en av Norges fremste komponister. Han tilhørte den modernistiske stilen og var kjent for sitt atonale tonespråk – musikk hvor tonene ikke harmonerer. Fartein Valens musikk kan skurre i ørene.

– Musikken hans utfordrer oss og kan irritere. Mange hater det, andre elsker det. Men i bunn ligger det en lidenskap som gir musikken en ekspressivitet som er tilgjengelig, sier Mattes.

Selv om stilen som Valen representerer – modernismen – er langt mer mainstream i dag enn da Valen levde, kan musikken hans fortsatt virke fremmed på mange.

Musikkforsker Arnulf Mattes med kollegaer presenterte de siste fem årenes forskning på Fartein Valens musikk på Nasjonalgalleriet. (Foto: Fillip-André Baarøy)
Musikkforsker Arnulf Mattes med kollegaer presenterte de siste fem årenes forskning på Fartein Valens musikk på Nasjonalgalleriet. (Foto: Fillip-André Baarøy)

Misforstått bilde

Mattes har vært leder for en forskergruppe ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sammen med flere andre forskere på instituttet har han sett med nye øyne på Valen og hans musikk.

Resultater av prosjektet ble presentert på et to-dagers avslutningsseminar 14. og 15. september.

Portrett av Fartein Valen. (Foto: Nasjonalbiblioteket)
Portrett av Fartein Valen. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

– Mye av materialet har vært i dårlig tilstand. Verkene har vært vanskelig å fremføre, og det har blitt dannet et uklart – og kanskje også misforstått – bilde av Valens musikk. Dette ville vi gjøre noe med, sier Mattes. 

Musikkforskerne gikk grundig og systematisk til verks. I tillegg til å studere de originale notearkene og lage nye utgaver har de nøye undersøkt omgivelsene og motivasjonen til komponisten og også hvordan musikken hans ble oppfattet av samtiden.

Fartein Valen var en beskjeden mann, og det kan også ha påvirket hvordan musikken hans ble oppfattet av folk.

– Mange var kritiske og hadde fordommer mot hans musikk. Valen selv var lite opptatt av å promotere musikken sin, og det bidro ikke til å gjøre ham mer populær. Popularitet har noe med hvor ofte man får fremført musikken sin – hører folk et musikkstykke ofte, blir den mer gjenkjennelig, sier Mattes.

En hvit fugl på en gren

Intermezzo for klaver op. 36 (1939-40) er ett av Valens sjeldent hørte verker som ble framført på avslutningsseminaret. Mattes mener dette burde stå oftere på alle pianisters konsertrepertoar.

– En viktig forutsetning for å forstå Valens musikk er å forstå hva han ville si – hvilken historie han ville fortelle oss. Vi håper forskningen vår kan bidra til å gjøre musikken hans mer tilgjengelig, sier Mattes.

I Valens store brevsamling finner man fascinerende glimt av en skult verden fullt av bilder, farger og erindringer. Historien bak Valens Intermezzo-verk er følgende:

«En morgen i fjor ved disse tider saa jeg en liten hvit fugl sitte i et tre utenfor mitt vindue, mens den hoppet urolig fra gren til gren. Hos oss var det solskin, men indoverfjorden gikk en byge, og inde i bygen hørte vi drønnet av en kanonbaat, som hadde øvelse. Det var saa underlig at se paa den lille hvite fuglen mot de sorte skyene og kanontordenen… Jeg kunde ikke faa det fra mig, før jeg hadde skrevet et klaverstykke over det hele.»

Kilde:

Les mer om Farstein Valen i Norsk biografisk leksikon.