Inngangspartiet i det rekonstruerte jernalderhuset på Ullandhaug i Stavanger.  (Foto: Marianne Hem Eriksen)
Inngangspartiet i det rekonstruerte jernalderhuset på Ullandhaug i Stavanger. (Foto: Marianne Hem Eriksen)

Dette forteller dørene om vikingtida

Døren hadde en spesiell betydning i vikingenes hverdagsliv. 

 

Publisert

Studier av vikingtiden har tradisjonelt handlet om vikingtokter, kongemakt og monumentale gravhauger. Marianne Hem Eriksen har forsket fra en annen vinkel enn det klassiske ovenfra og nedperspektivet. 

Hun har forsket på hus og hushold som grunnleggende byggesteiner i vikingenes samfunn, nærmere bestemt dører og inngangspartier. 

– Forskning på hus og hushold kan gi ny innsikt i vikingenes tankemønstre og mentalitet, sier Marianne Hem Eriksen  (Foto: Alf Øksdal)
– Forskning på hus og hushold kan gi ny innsikt i vikingenes tankemønstre og mentalitet, sier Marianne Hem Eriksen (Foto: Alf Øksdal)

– Studien viser at døren på mange måter har vært forstått som en portal til en annen verden, sier hun. 

Denne uken disputerer hun for doktorgraden, som i videre forstand tar for seg livene til vanlige mennesker, også kvinner, barn og treller i år 550 til 1050. 

Døren som en grense

I doktorgradsavhandlingen har hun tatt for seg av et stort og relativt urørt forskningsmateriale som består av utgravde hus fra merovingertid og vikingtid i Norge. Avhandlingen viser eksempler på at døde mennesker er begravet ved inngangen til bolighus, at gjenstander er nedlagt i døren for å avskrekke åndeverdenen og en sammenheng mellom seksualiserte ritualer og dører.

– En dør er en hverdagslig ting, i dag og i fortiden. Men døren er også en sosial, romlig og rituell grense, både i dagligliv og i bestemte situasjoner. Tenk på tradisjonen hvor brudgommen bærer bruden over dørstokken etter bryllupet, sier Eriksen.

Hun vil trekke frem tre sentrale funn i avhandlingen: 

– Den viser at huset og husholdet er tett sammenvevd med sosiale og politiske prosesser i yngre jernalder; gir innsikt i fortidens mentalitet ved å demonstrere at døren kunne oppfattes som en juridisk, rituell og sosial grense; og understreker potensialet som ligger i å studere hverdagslivets materialitet. 

Vekket interessen

Det var to forskjellige tekster som fikk Eriksen interessert i dører. 

– Som student ble jeg oppmerksom på et merkverdig sammenfall mellom to skriftlige kilder om vikingtiden: Den ene teksten fra det arabiske kalifatet inneholdt en øyevitneskildring av en vikingbegravelse ved elven Volga i dagens Russland i år 922. Den andre var en sen islandsk tekst, nedskrevet på 1300-tallet, som beskrev et merkelig fruktbarhetsrituale på en avsidesliggende gård i Norge på 1000-tallet, sier Eriksen.

Selv om tekstene var nedskrevet flere hundreår fra hverandre og i helt forskjellige geografiske og sosiale kontekster, fortalte begge et slående bilde: En kvinne som ble løftet, eller ba om å bli løftet, over en dør slik at hun kunne se inn i en annen verden.

Utsnitt av portal fra Urnes stavkirke i Sogn.  (Foto: Marianne Hem Eriksen)
Utsnitt av portal fra Urnes stavkirke i Sogn. (Foto: Marianne Hem Eriksen)

– Dette bildet slo på sett og vis rot hos meg, og ettersom jeg allerede var fascinert av de sosiale sidene ved hus og hushold, smeltet de to temaene sammen til ett forskningsprosjekt.

Brukes videre

Eriksen håper at avhandlingen kan komme til nytte i arkeologisk forstand. 

– Husmaterialet kan forhåpentligvis brukes av arkeologiske forvaltningsmyndigheter ved utgravninger og registreringer, og av andre forskere. Teoretisk og metodisk kan studien være med å gi nye perspektiver og innfallsvinkler til bosetningsarkeologien, utvide dagens fortolkninger og gi ny innsikt i tankemønstre og mentalitet i yngre jernalder, sier hun. 

Referanse: 

Marianne Hem Eriksen. Portals to the Past. An archaeology of doorways, dwellings, and ritual practice in Late Iron Age Scandinavia, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO 2015. Sammendrag