Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Burj al arab, eller seilet, har blitt et av symbolene på Dubais luksusturisme. (Kilde: Wikimedia Commons)"
Dubai by
Hovedstaden i emiratet Dubai, som er en del av de forente arabiske emirater.
Ligger ved den persiske bukt.
Litt over 1,3 millioner innbyggere, mange av disse lavtlønnede arbeidsinnvandrere blant annet fra Sør-øst-Asia.
Den siste tiden har det blitt tydelig at økonomien går svært dårlig, på grunn av de lånebaserte investeringene byen har gjort i blant annet turisme og ekstreme boligprosjekter.
Kilde: Store norske leksikon og BI.
- Det vi har sett i historisk sammenheng er at det kan oppstå byer i utkanten av ørkenen, fordi det på tidspunkter i historien er blitt et behov for handelssentrum der, gjerne mellom store riker.
- Men det varer ikke så lenge, sier Christopher Davidson, som er forsker ved institutt for Midt-Østen- og islamstudier ved britiske Durham University, til forskning.no.
Det er mange grunner til at økonomien til Dubai nå slår sprekker – blant annet en redusert etterspørsel etter luksusturisme og fall i boligmarkedet på grunn av finanskrisa.
Men hva skjer når grunnlaget for en finansboom-by knekker sammen?
Historien har vist hvilke byer som forsvinner og hvilke som lever videre, ifølge norske forskere.
Byer har falt og blitt borte
- Det er jo sånne byer som for eksempel Timbuktu i Mali, som lenge var sentrale på viktige handelsruter. Forskjellen er jo at Dubai bare har levd i et minutt i sammenligning.
- Den står jo dessuten helt i skyggen av for eksempel Basra og Muskat, som historisk var mye større handelsbyer, sier Anne Bang, amanuensis og forskningsleder ved Unifob Global ved Universitetet i Bergen.
Timbuktu var et viktig knutepunkt for karavaner og handel på 1000-tallet, og i dag er byens historiske sentrum på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv, blant annet med sin betydelige samling av gamle manuskripter og bøker.
- Felles for alle byene på den trans-sahariske handelsruten er at de var der lenge – de sto i hundrevis av år, sier Bangs kollega Sean O’Fahey. Han er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
Han peker i tillegg på handelsbyer som Palmyra og Antiokia i Jordan og Syria, som vokste fordi de lå langs handelsveien mot Kina, fra oldtiden og langt inn i forrige årtusen.
"Anne Bang, historiker og forskningsleder ved Unifob Global. (Foto: Unifob Global)"
Både Antiokia og Palmyra var på sitt mest vitale i romersk keisertid.
- Palmyra var en sånn by som ble borte da handelsveien svant, sier Anne Bang til forskning.no.
Politikk = overlevelse
- Timbuktu var et handelssentrum, men det ble jo også et kultursentrum med sine boksamlinger og lærde. Antakelig var det handel først og så kom kunnskapen, sier Bang.
Hun peker også på at Venezia, som hadde sin storhetstid som handelssentrum i litt over to århundrer fram til cirka 1500, levde videre som kultursentrum etter at handelsrutene la om, og gjør det fremdeles i dag.
Dette har med politisk beslutninger å gjøre, sier hun.
- Dette var en bystat med et maktapparat som for eksempel kunne bestemme at her bygger vi et praktbygg, og nå vil vi trekke til oss fantastiske vitenskapsmenn, sier hun.
Annonse
- Dette står i motsetning til for eksempel Palmyra som ikke hadde et slikt maktapparat og beslutningssentrum, sier hun.
Dubai videre som kunnskapsnasjon?
Den relativt korte storhetstiden til Venezias handelssuksess, og det at byen blomstret med handelsmulighetene, gjør den til en viss grad sammenlignbar med Dubai, mener Anne Bang.
Hun tror Dubai vil kunne leve videre hvis de riktige beslutningene blir tatt. Emiratet og hovedstaden med samme navn, ser ut til å gjøre enkelte grep, ifølge Bang.
- De har jo sånne ”knowledge cities” utenfor byen, som prøver å trekke til seg folk med kunnskap. Quatar, som også er en oljenasjon har også en slik alternativ plan, og dette går jo veldig mye på styresmaktenes beslutningsevne, sier Bang til forskning.no.
