Niemi får prisen for sin fremragende humanistiske forskergjerning.

I begrunnelsen trekker akademiet frem den banebrytende forskningen vedrørende Nord-Norge og Nordkalotten, som har gitt perspektiv på spørsmål om etnisitet og minoritetsforhold, migrasjon og regionalhistorie.

Den såkalte Gad Rausings pris overrekkes av Kong Carl Gustav i dag, i Rikssalen på slottet i Stockholm, under feiringen av Vitterhetsakademiens 250-årsjubileum. Flere store priser skal deles ut samtidig, men Niemi får den aller største. Prisen er oppkalt etter den styrtrike industri- og vitenskapsmannen Gad Rausing, som døde i januar 2000.

Kaller seg både kven og same

Niemi, som fyller 60 år i år, har vært professor ved Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø siden 1989. Han er vokst opp i Vadsø, og kaller seg både kven og same.

- Jeg tror at oppveksten min har vært en viktig erfaringsbakgrunn for det jeg har gjort som forsker. Jeg tror at bakgrunnen både i det samiske, det kvenske og det norske miljøet, og vekslingen mellom kulturer og ulike etniske grupper, har gjort det lettere for meg å sette meg inn i problemstillinger og se hva som er spennende og viktig å gjøre, sier Niemi i et intervju med Verdt å vite i NRK.

I 1976 gav han ut sitt første bokverk om Nord-Norsk historie, og siden den gang har det blitt mange utgivelser. Niemi har vært med på å stadfeste historien og identiteten til det nordnorske folket.

Moderne bevisst regionalisme

Blant annet oppdaget han at begrepet Nord-Norge ble til ved et cafébord i Christiania i 1884, av unge nordlendinger, studenter og kunstnere, som hadde en visjon om hjemregionen, akkurat som ungdom i andre byer i Europa som kom fra periferien.

Visjonen handlet om at regionene skulle utvikle seg, bli moderne, og komme ut av slagskyggen fra hovedstedene og de tunge sentrumsområdene.

- Jeg har kanskje bidratt til å vise at det har vært en slik moderne bevisst regionalisme i Nord-Norge, altså en bevegelse innenfra som har handla på vegne av regionen, og på den måten gitt en slags alternativ fortelling om nasjonalstaten, sier Niemi til Verdt å vite.

Professoren har også bidratt til dannelsen av bildet av det flerkulturelle Nord-Norge.

Den norske erfaringen med minoriteter

- Helt fram til 1950- og 1960-tallet var det, til tross for realitetene, forestillinger om at Nord-Norge var blitt en del av landet - også på den måten at befolkningen var homogen - og at vi alle på sett og vis var etniske nordmenn, sier Niemi.

- Forskningen, særlig ved Universitetet i Tromsø fra 1970 tallet, som jeg har vært så heldig å få være med på, har derimot vist at landsdelen har vært flerkulturell i kolossalt lang tid - i mange hundre år - og er det fortsatt, fortsetter han.

Niemi mener det er en myte når politikere og byråkrater ofte sier at Norge har blitt flerkulturelt først i vår egen tid, og at landet ikke hadde noen erfaring med minoritetspolitikk før de første pakistanerne kom til Oslo omkring 1970. Niemi har selv vært med på å vise at Norge har lang erfaring med å takle minoriteter i minoritetspolitikk.

- Jeg har en sterk tro på at det er nyttig å høste av de historiske erfaringene. Innenfor dette feltet er det slik at vi kjenner igjen problemstillingene og temaene som ble tatt opp omkring 1850 når det gjelder nasjonens forhold til etniske grupper. Særlig gjelder dette forholdet til minoritetene i Nord-Norge, men også til jødene og taterne i Sør-Norge, sier Niemi.

De samme problemstillingene

Problemstillingene kjenner vi veldig godt igjen fra vår egen tid. Det er nøyaktig de samme spørsmålene og temaene som gjør seg gjeldende:

- For eksempel spørsmålet om hvordan minoritetene skal integreres. Skal de integreres på egne premisser, eller på storsamfunnets premisser? Skal vi ha en streng fornorskningspolitikk, eller en mer liberal politikk overfor minoritetene? Den gangen ble svaret fornorskning, sier Niemi.

Deler æren

Han er opptatt av å få fram at han ikke har vært alene om denne forskningen, og at miljøet i Tromsø har betydd mye. Blant annet trekker han fram sin gode venn og kollega Knut Einar Eriksen.

- Jeg ble veldig overrasket og det føltes sjokkerende og uvirkelig å få en så svær pris. Men så tenkte jeg «Flott! Vi er blitt oppdaget!» Endelig er det noen der ute som har oppdaget hva vi i Tromsø har drevet med i mange år. Dette er en pris ikke bare til meg, men til hele forskningsmiljøet i Tromsø og på Nordkalotten innen feltet, sier Niemi til Universitetsavisa.

Sterk profesjonell stilling

Niemi har skrevet en rekke bøker innen historiefaget, og er særlig kjent for arbeidet med migrasjonshistorie og minoritets- og etnopolitisk historie. Ved siden av sin egen publisering har han også medvirket som redaktør og redaksjonsmedlem i et antall større verk, og han har vært hovedredaktør for Historisk tidsskrift.

Niemi har ofte vært gjesteforeleser i ulike land, og presentert bidrag ved atskillige nasjonale og internasjonale konferanser. Han har en sterk profesjonell stilling innen sitt område, og har hatt mange kulturpolitiske oppdrag fra Regjeringen, Norges forskningsråd og ulike kulturinstitusjoner. Forskningsresultatene har hele tiden vært forankret innen det kulturpolitiske området.

Prisen deles ut for første gang

Gad Rausings pris deles ut for første gang i år, og er opprettet etter en stor donasjon til Vitterhetsakademien i 2002.

Vitterhetsakademien er en forkortelse for Det Kungliga Vitterhets Historie og Antikvitets Akademien.

Gad Rausings pris skal gå til en nordisk vitenskapsmann som har gjort fremragende og betydningsfulle innsatser, og er på hele 800 000 svenske kroner.

Lenker:

Niemis hjemmeside: Einar Niemi
Prisutdeleren: Vitterhetsakademien
Universitetet i Tromsø: Detektiv Niemi