Folket har vært omtrent delt på midten før folkeavstemmingen. I dag faller dommen. Her fra et Nei-arrangement i Glasgow, som ble forsøkt avbrutt av Ja-supportere. Statuen er av Donald Dewar som var den første statsministeren i Skottland.   (Foto: Scanpix/Reuters, Paul Hacket)
Folket har vært omtrent delt på midten før folkeavstemmingen. I dag faller dommen. Her fra et Nei-arrangement i Glasgow, som ble forsøkt avbrutt av Ja-supportere. Statuen er av Donald Dewar som var den første statsministeren i Skottland. (Foto: Scanpix/Reuters, Paul Hacket)

Skottland-ekspert tror på nei

Folkeavstemmingen i Skottland vil endre Storbritannia - uansett valgresultat, mener forsker. Selv holder han en knapp på nei-seier. 

Publisert

Den britiske staten

Storbritannia er sammensatt av England, Wales og Skottland.

Sammen med Nord-Irland utgjør dette den britiske staten, hvis offisielle navn er: Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.

Av befolkningen på nær 63 millioner bor cirka 84 prosent i England, 8,5 prosent i Skottland, 5 prosent i Wales og 2,9 prosent i Nord-Irland.

Skottland har fjorder og småfjell og fem millioner innbyggere. I 1707 gikk denne nasjonen sammen med England og dannet unionen Storbritannia.

I dag stemmer skottene om de skal rive seg løs eller bli.

Meningsmålinger den siste tiden viser omtrent dødt løp og spenning til siste slutt. 

Holder en knapp på nei

Atle Wold, førsteamanuensis i britisk områdekunnskap, har forsket på skotsk historie, og tror Skottland kan ha en fremtid uavhengig av Storbritannia.

De siste gallupene har vist jevnt løp mellom nei- og ja-siden. Nei-siden med et lite overtak den siste tiden.  (Foto: (Illustrasjon: Nyhetsgrafikk))
De siste gallupene har vist jevnt løp mellom nei- og ja-siden. Nei-siden med et lite overtak den siste tiden. (Foto: (Illustrasjon: Nyhetsgrafikk))

– Det er ingen grunn til å tro at Skottland ikke skal kunne bli en velfungerende selvstendig stat, på sikt i hvert fall. Men mye tyder på at et selvstendig Skottland vil stå foran en humpete vei i årene fremover. De store uavklarte spørsmålene knyttet til valuta, EU-medlemsskap og forsvarspolitikk understreker denne usikkerheten. Det blir et steg inn i det ukjente. 

- Hvem vinner?

– Jeg holder fortsatt en liten knapp på nei-siden, men de siste meningsmålingene viser at dette ble så åpent som vi egentlig kunne forventet, og hvor uforutsigbare folkeavstemninger er, sier han.

Et spørsmål om økonomi

Wold forklarer at debatter i Storbritannia ofte handler om identitet, nasjonalisme og patriotisme, alt etter om man føler seg engelsk, skotsk, irsk, walisisk – eller britisk. 

Men i debatten om skotsk uavhengighet har det meste dreid seg om økonomi.

Ifølge Wold handler det om at begge sider har vært enige om at debatten ikke skal dreie seg om hvem som er mest og minst skotsk, men om hva som er best for Skottland. 

- Nei-siden har satt fokus på økonomi, og debatten har ofte vært drevet av hva nei-siden har presset ja-siden på. For eksempel hvilke planer de har den nye staten, sier Wold. 

Han tror likevel at nasjonalitetskonflikten ligger i bakgrunnen. 

- Det har vært en tendens nå mot slutten at spørsmål om identitet kommer opp. For eksempel om du er en skikkelig skotte hvis du sier nei. Men hovedfokuset har vært det vi kaller en brød og smør-debatt, med regnestykker om fordeling av ressurser, og så videre. 

Spørsmålet er om skottene får det bedre eller dårligere økonomisk med uavhengighet.

Det er ifølge Wold mye usikkerhet rundt hvordan det vil gå dersom Skottland blir selvstendig. Men han mener at nei-siden har hatt de beste økonomiske argumentene. 

- De fleste uavhengige instanser som har forsket på dette mener at økonomien blir dårligere på kort sikt. 

Men mye står fortsatt uløst. Som i hvilken grad oljen skal være en buffer for den selvstendige skotske økonomien, hvor stor del av den britiske statsgjelden et selvstendig Skottland må ta på seg og hvorvidt Skottland må akseptere euro for å kunne fortsette å være medlem i EU eller om de må søke på nytt. 

For EU-medlemskap står fast. Det er både ja- og nei-siden enige om. 

Vil bli endringer uansett

Atle Wold, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo.  (Foto: UiO)
Atle Wold, førsteamanuensis ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Til tross for at Storbritannia er et av de mest stabile politiske systemer i verden, utviklet over mange hundre år, så knaker riket nå i sammenføyningene. Wold mener det synes klart at også et skotsk nei i folkeavstemningen vil bli etterfulgt av omfattende konstitusjonelle endringer.

Den britiske statsminister David Cameron har allerede signalisert at Skottland skal få et utvidet selvstyre - selv med et nei-resultat. 

- Og hvis Skottland får ytterligere selvstyre, så må unionen gjøre noe med selvstyret totalt sett. Dette vil isåfall få fortgang i diskusjonen om hvordan resten av unionen skal organiseres. Noen tenker for eksempel på en føderal struktur, sier Wold. 

Han påpeker at Storbritannia har tradisjon for å gjøre konstitusjonelle endringer fra tid til annen. Senest i 2011 vedtok man at det skal innføres såkalt Fixed Parliament for fem år, noe som avvikler ordningen med at statsministeren kan oppløse nasjonalforsamlingen og skrive ut nyvalg når som helst.

Wold mener det har pågått en stille revolusjon en stund i Storbritannia, med viktige endringer. 

- Men spørsmålet om mer selvstyre er selvsagt mer omfattende, sier han.