Valentinsdagen er over oss, og vi jenter håper på dungevis av kjærlighetserklæringer fra amorøse beundrere. Men trodde du den myke mannen, som kan gråte og utbasunere sine følelser, oppstod en gang rundt 1970? Ikke helt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Skal man tro en engelsk undersøkelse av spanskamerikanske kjærlighetsbrev fra 1500- til 1700-tallet, er den romantiske mannen langt fra moderne. I de gamle brevene er det både hjertesvulmende, rosenrød kjærlighet og en god del grining.
Evig din
I dag ser man ofte for seg de gamle spanskættede mexicanerne som en god gjeng med ubehøvlede machomenn, men de 303 undersøkte brevene gir et litt annerledes bilde. Her maler herrene ut sin kjærlighet overfor kona eller kjæresten i blomstrende termer, og fraskriver seg glatt sin mannlige overlegenhet.
De mexicanske ektemennene likte tvert imot å besktrive seg selv som både tjenere og slaver, som stod klare til å oppfylle hvert minste ønske fra sin herskerinne. I en tid lenge før lateks, undertegnet mannfolka brevene sine med “din slave” eller “din tjener”.
Utover 1800-tallet ble språket stadig mer pompøst, og det var ikke lenger nok å avslutte skrivet med “din mann som elsker deg og holder av deg”. Nå måtte man minst fleske til med “din mest hengivende ektemann som elsker deg med hele sitt hjerte og venter på deg med åpne armer”.
Hjerte smerte
Det var ikke bare i rosenrød kjærlighetståke at mennene satte ord på de innerste tankene. Ble de dumpa av damene kunne det gå like hett for seg. “Mitt hjerte er blitt knust i brystet”, kunne de skrive, eller “etter disse forsinkelser og dårlige øyeblikk, lider jeg ufattelige smerter ved tanken på å miste min juvel”.
- I dag forventes det at moderne britiske menn skal uttrykke følelser og investere i forholdet, sier Rebecca Earle fra University of Warwick som har studert kjærlighetsbrevene.
Og på samme måte virker det som om spanskamerikanerne på 1700-tallet brukte brevene til å uttrykke sine følelser og behov. Ydmykhet er faktisk en sterk undertone i mange av dem.
Tidligere studier av samme periode i England og Nord-Amerika antyder at det romantiske ekteskapet ikke dukket opp før på 1600-tallet. Men den inderlige tonen i forbausende mange av de spanske brevene, kan tyde på at de kjærlighetsløse, økonomiske ekteskapene ikke var like vanlige blant den spanskættede befolkningen.
Kanskje dette kan forklare hvorfor latinogutta har rykte på seg for å være skrekkelig romantiske. De har rett og slett hatt lengre tid å trene på.
Referanse:
R. Earle, Briefe und die Liebe in Spanisch-Amerika (16. bis 18. Jahrhundert), in Briefkulturen und ihr Geschlecht. Zur Geschichte der privaten Korrespondenz vom 16. Jahrhundert bis heute, L´Homme Schriften., Reihe zur Feministischen Geschichtswissenschaft, vol. 7, eds. Christa Hämmerle and Edith Saurer, Böhlau Verlag (Vienna, 2003).
