Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Se video av Maria og alterskapet fra Ørsta kirke!
Da Tone Olstad besøkte Ørsta kirke i januar 2011 for å undersøke alterskapet før det skulle restaureres, noterte hun “meget støvete” i rapporten. Hvor gammelt er dette støvet?
- Skapet er fra norsk senmiddelalder, rundt 1520, forteller Tone Olstad.
Men støvet er nok ikke så gammelt. Skapet fikk trolig ristet støvet av seg da den gamle Ørsta kirke ble revet i 1863 og skapet ble plassert på loftet i den nye kirken året etter.
Men åpner du skapet, så lyser gullet fra skulpturene mot deg. Kristus på korset i midten, omgitt av fire engler, til høyre apostelen Johannes, og til venstre figuren som Tone Olstad har valgt ut for å vise oss: Maria.
Og hun valgte ikke Maria for hennes klassiske skjønnhet, men for troverdigheten i uttrykket.
Tone Olstad med Mariaskulpturen, som nå er tatt ut av alterskapet fra Ørsta kirke sammen med de andre treskulpturene for å restaureres. (Foto: Arnfinn Christensen)
Troverdige
Maria fra Ørsta er medlem av en stor familie av skulpturer fra Nord-Nederland, kanskje fra Utrecht. Og familielikheten er stor.
- De er litt plumpe, ler Olstad. - Brede ansikter, høye kinnben, flattrykte, litt dobbelthake og hodet litt feil plassert.
Hun peker på skulpturen av Johannes døperen. Umiddelbart ser det ut som om nakken hans har gått av ledd, men plassert inn i gruppen i skapet blir han en del av helheten.
- Disse skulpturene har ikke senmiddelalderens eleganse, slik vi kan se den i andre kunstverk, men jeg tror på Maria. Derfor blir hun en skulptur som er viktig for meg, sier Olstad.
Malerikonservator Barbro Wedvik ved Norsk institutt for kulturminneforskning fjerner lim som kan skade malingen på døren til alterskapet i Ørsta kirke. (Foto: Arnfinn Christensen)
Vel bevart
Gullet på skulpturene er for en stor del opprinnelig, men ikke alt er det.
Rundt 1870 dro nemlig klokker Hans Velle til Bergen med alterskapet. Her skulle snekker Poulsen lage altertavle, og forgyller Olsen skulle “fikse på altarskåpet”, ifølge opptegninger.
Og Olsen kunne nok sine kunster, for glansen stråler fortsatt mot oss.
Annonse
- Så det at vi sutrer litt over noen skader her og der, det er egentlig bagateller, selv etter at skapet har stått på kirkeloftet i mange år, sier Olstad.
Barbro Wedvik arbeider med lupe og pinsett for å fjerne lim som kan skade malingen på maleriet av engelen på døra til alterskapet fra Ørsta kirke. (Foto: Arnfinn Christensen)
Forsiktig restaurering
Nå arbeider konservatorene på Norsk institutt for kulturminneforskning med å utbedre de skadene som finnes.
Under en kraftig lampe og med lupebriller foran øynene fjerner Barbro Wedvik forsiktig vekk limrester fra en tidligere restaurering av maleriet på døra til alterskapet. Limet truer nemlig med å trekke av malingen.
Skulpturene skal også restaureres, men først må de undersøkes nærmere.
- Vi må skjønne hva som er igjen av originalen, og hva som er senere tilføyelser. Og så fester vi all løs maling, og renser vekk støv og smuss som kan føre til videre skader, sier Olstad.
Tone Olstad med Mariaskulpturen, som nå er tatt ut av alterskapet fra Ørsta kirke sammen med de andre treskulpturene for å restaureres. (Foto: Arnfinn Christensen)
Beholder historikken
Forrige restaurering ble utført i 1960 av konservator Bjørn Kaland. Han påbegynte avdekkingen av nyere lag av maling på hender og ansikt til skulpturene.
Kanskje fortsetter vi denne avdekkingen. Men ellers kommer vi til å beholde det gullet som ble påført av forgyller Olsen og hans kolleger på 1870-tallet, forteller Olstad.
- Det er en overmaling av høy kvalitet. Dessuten får vi hele historikken. Vi får bevart det som er fra 1520, og vi får bevart det som er gjort senere.
Annonse
- Det som er malt senere, gir dessuten et utrolig godt bilde av en senmiddelalderskulptur. Så selv om den ikke opprinnelig var slik da den ble malt over, så er den en god illusjon av senmiddelalderens forgylte skulpturer, avslutter Tone Olstad.
