Flere av de kjente svartebøkene er også skannet og lagt ut på nettet, og Norge har nå verdens mest komplette trolldomsarkiv, takket være et kjempeprosjekt som varte i over tyve år.

- Handler om verdensbilder

Rettsdokumentene i registeret som lanseres i dag er fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet, og forteller mye om datidens hverdag og verdenssyn i Norge.

- Dette er det nærmeste du kommer folkedypet, altså aktørene selv, sier Henning Laugerud, som er fagansvarlig for prosjektet.

- Materialet er interessant fordi det også handler om verdensbilder, folkemedisin, trosforestillinger og alt det man gjorde for å beskytte seg i hverdagen i et samfunn som ikke er et sosialdemokratisk velferdsparadis.

- Da har man andre typer remedier å beskytte seg med, og andre måter å skaffe seg fremgang på, sier han.

En formidabel jobb

Registeret inneholder rundt 870 saker. Fra 1927 til 1949 satt det tre-fire personer og gikk igjennom alt originalmaterialet fra alle arkivene og bibliotekene rundt i landet, skrev det av og systematiserte det.

Det var en formidabel jobb, men prosjektet ble sett på som viktig.

- Skulle man gjort noe tilsvarende i dag hadde det vært et uhorvelig kostnadskrevende og omfattende prosjekt. Det ble brukt mye penger på dette i gamle dager, og det er derfor vi nå kan lage en slik database.

Folkeminneutvalget mente at materialet som omfattet trolldomssakene hadde et rikt tilfang som både har folkloristisk og allmenn kulturhistorisk interesse. Det mente tyskerne også, og Gestaposjefen Heinrich Himmler satte i gang innsamling av dokumenter, men arbeidet stoppet under krigen.

De norske forskerne fortsatte, og skrev av alle sakene, slik at forskere og studenter i dag ikke trenger å dra rundt i avsidesliggende arkiver og lese uforståelig middelalderhåndskrift.

- Åpner for muligheter

Laugerud sier at Norge per i dag er det eneste landet som har en fullstendig oversikt over trolldomssakene, og at det åpner for en rekke muligheter i forskningen.

Mye av trolldomsforskningen, både i Norge og internasjonalt, har til nå vært innen rettshistorie, som har noen spesielle interessefelt.

- Ut fra et mer kulturhistorisk og idéhistorisk felt er det andre typer spørsmål som er interessante, og de er ikke alltid så lette og oppdage i disse rettshistoriske undersøkelsene.

- Når man kan gå inn og lese gjennom selve dokumentene, vil man finne veldig mye som berører kultur- og idéhistoriske aspekter, og som ikke har latt seg klassifisere i en juridisk sammenheng.

Over 250 kvinner og rundt femti menn ble henrettet under hekseprosessene i Norge, og rettsdokumentene byr på forbløffende overbevisninger. Som i saken mot Kari Olsdatter fra Vardø.

Hennes bekjennelse om sin trolldom.
Julen 1620 var hun i en fugleskikkelse, og slik fløy hun fort gjennom luften med de andre trollkvinnene til Lyderhorn hvor de drakk og danset omkring. Før jul hadde hun lært kunsten av den onde Satan selv. Hun lovet ham sin tjeneste mot at han til gjengjeld lovet henne god lønn. Så satte han sitt merke på en av hennes høyre hånds fingre. Men hun benektet aldeles å ha utrettet noe med sin trollkunst.

Dommen av den 30. Januar 1621
Siden Karen Olsdatter av tre trollkvinner er utlagt for å ha lært trolldom, og etter egen bekjennelse tilstår å ha lært samme kunst samt vært i selskap med andre i ravneskikkelse gjennom luften, har vi således funnet at hun skal straffes på sitt liv til ild og bål, med mindre den gode mann slottsherren, på kongelig majestets vegne, vil benåde henne til å dø under sverdet.
RK. Lr., Vardøhus len 1621-1622, pk. 3. RA.

Ulike hekseprosesser

Hekseforfølgelse var utbredt i hele Europa, med forskjellige versjoner i ulike land. I mange land, som Island og Finland, var det for eksempel flere menn enn kvinner som ble dømt. Her i Norge var det total overvekt av kvinner, men i de samiske områdene var det flest menn.

Her er en sak fra Stavanger hvor en mann er dømt til å betale en bot for å ha hatt seg med en trollkvinne:

I lens-rekneskapen fyr 1611 vert nemd ei trollkjering som heitte Maren Njellsdotter. Ho braut seg ut or fangeholet i Stavang og kom til Madla; der fekk ho vera nokre dagar hjaa ein av mennerne, heitte Olav Torgeirsson.

Kvar det sidan vart av henne, vert det ikkje fortalt noko um; men Olav Torgeirsson paa Madla laut bøta til kongen 8 ørtugar og 13 mark sylv, for han ”hadde lyst og hela med ei trollkjering”.
RK. Lr., Stavanger len 1610-1611, pk. 2, RA. Ref. Mauland 1911, s. 7 og s. 153-154.

Økende hekseinteresse

I følge en av landets fremste trolldomsforskere, Rune Blix Hagen ved Universitetet i Tromsø, vil den nye databasen ikke bare interessere folk som jobber med trolldomssforskning i dag, men det vil sikkert også bidra til at stadig flere blir opptatt av dette emnet.

- Det er en type historie som folk flest i Norge ikke kjenner til, sier han.

- Man har spesielle forstillinger om hva hekseprosessene var for noe. Når man plutselig får presentert referatene fra disse sakene, vil jeg tro det er ganske mange som får et helt annet innblikk i disse sakene, sier Blix Hagen.

- Bra til å sammenligne

Han forteller videre at trolldomsforskning er veldig fascinerende, fordi det er et av de få emnene hvor man kan bruke lokalhistorie og sammenlikne med tilsvarende trekk rundt omkring i hele Europa, og for så vidt rundt i hele verden.

- Det er få lokalhistoriske emner hvor man kan reise nesten hvor som helst rundt på konferanser og diskutere dette her. Det er et utmerket komparativt forskningsfelt.

- Dessuten foregår det også trolldomsprosesser den dag i dag, og det gjør det ekstra spennende å kunne sammenligne disse med det som skjedde i Norge, sier han.

Blix Hagen sier digitaliseringen av svartebøkene også er svært hjelpsomt for de som forsker på feltet.

- Det ene er å jobbe med trolldomsprosessene, men det andre er å jobbe med selve troen, og her trenger man et mye bredere kildegrunnlag enn bare rettsdokumentene. Det er klart at svartebøkene er svært utfyllende for denne type forskning.

Heksekurs i Tromsø

Han forteller at Universitetet i Tromsø fra høsten av vil ha et innføringskurs i de europeiske trolldomsprosessene.

Kurset er del av bachelorgraden i historie, og Hagen sier de vil ta databasen i bruk for fullt.

- Det er klart at denne basen vil bli høyst relevant for studentene som tar kurset, og jeg vil tro at dette blir den første store bruken av dette her i forsknings- og undervisningssammenheng.