Da Hans Egede dro til Grønland i 1721 for å gjøre folk der kristne, ble han skuffet. De norrøne bosetningene hadde forsvunnet, og det var bare de lokale inuittene igjen.

Siden den gang har forskere diskutert hvor vikingenes etterkommere ble av. Vi vet nå at vikingene dro dit, og at folk ble der i nesten 500 år, men vi vet ikke hvorfor de plutselig forlot boplassene sine fra det ene øyeblikket til det neste.

Nå viser ny forskning at det kalde klimaet kan ha blitt for mye for selv hardbarkede nordboere.

• Les også: Hvor døde den siste grønlender?

Seniorforsker Antoon Kuijpers fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) forteller:

– I årene mellom 1200 og 1450 frøs fjordene i Sør- og Vest-Grønland mer og mer til. Samtidig ble det mye vind om somrene. Klimaet, og særlig mengden av havis, gjorde det umulig å få fraktet varer til og fra Europa. Men vi vet ikke hvor det ble av dem, sier Kuijpers.

Studien er basert på analyser av sedimentkjerner fra fjorder på Grønland, og den er nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of the North Atlantic.

All aktivitet stanset plutselig

Folk fra Norden kom til Grønland som vikinger på slutten av 1100-tallet.

De bosatte seg primært to steder: Vesterbygd (i nærheten av det som i dag heter Nuuk, tidligere Godthåb) og Austerbygd (sør på øya, i dag Qaqortoq, Narsaq og Nanortalik kommuner).

Her levde de av blant annet hvalfangst i farvannet omkring Diskobukta. Eksport av støttenner fra narhvaler var en viktig inntektskilde i handelen med Europa.

De to områdene har trolig hatt mellom 2000 og 10 000 innbyggere på det meste.

Men plutselig opphørte all aktivitet i bygdene. Omkring år 1350 forsvant de siste menneskene fra Vesterbygd, og nesten 100 år senere skjedde det samme i Austerbygd.

Hittil har ingen kunnet bevise hvorfor.

• Les også: Vikingene dyrket korn på Grønland

Fossile mikroorganismer

I den nye studien har forskerne undersøkt klimaet i området ved Vesterbygd og Austerbygd i årene før de ble forlatt.

De har blant annet undersøkt forekomsten av fossiler fra mikroskopiske organismer i havbunnen.

Noen organismer er typiske for områder som er dekket av havis, mens andre lever der vannet blir opprørt på grunn av mye vind.

Ved å karbondatere sedimentet i en seks meter lang borekjerne – og se på forekomsten av mikroorganismer for de forskjellige periodene – kunne forskerne finne ut når det har vært havis og når det har vært mye vind. 

Klimaet skiftet

Undersøkelsen viser at klimaet endret seg fra om lag år 1200. Vintrene ble kaldere, med mer havis, og somrene var preget av mye vind.

Det gjorde transport av varer vanskelig, og de lange vintrene krevde store lager av mat og ved.

– Likevel kan vi se at folk har holdt ut i Vesterbygd i mer enn 100 år før de forsvant. Det henger antagelig sammen med at de har kunnet overleve på å transportere varer og mennesker til og fra Austerbygd, hvor det fortsatt var mulig å seile inn og ut, sier Antoon Kuijpers.

Andre studier av skjeletter viser at folk fra Vesterbygd har levd av mat som ble dyrket i området omkring Austerbygd.

• Les også: – Klimamodellene for Grønland må lages på nytt

Øst holdt liv i vest

Austerbygd ble imidlertid også rammet av klimaet, spesielt en serie av veldig kalde år omkring år 1350.

Omkring år 1400 nådde mengden av havis ved Austerbygd igjen ekstreme høyder, slik at folk ble avskåret fra omverdenen det meste av året. Bare i noen få måneder sent på høsten og første del av vinteren var fjorden fri for isdekket som beveget seg ned fra Arktis.

I denne perioden på året var det imidlertid svært mange stormer.

Dermed var folk helt isolert, og den siste referansen til nordboere på den store øya er fra 1408, da to personer ble viet i kirken i Hvalsey i Austerbygd.

– Når vi ser hvor vanskelig det har vært å seile inn og ut av fjorden, først omkring Vesterbygd og senere Austerbygd, forstår man at nordboerne til slutt forsvant. Det kan også forklare at bygdene ble forlatt med 100 års mellomrom. Det var rett og slett ikke mulig å leve på den måten de var vant til, sier Kuijpers.

Studie får støtte

Jette Arneborg fra Nationalmuseet er Danmarks ledende autoritet på nordboerne på Grønland. Hun er begeistret for den nye studien.

– Det ligger på linje med det man har kommet fram til, nemlig at klimaet var årsaken til at nordboerne forsvant fra Grønland. Det flotte med studien er at den ser på klimaet helt lokalt der folk bodde. Tidligere har man sett mer på klimaet for hele Grønland eller hele Nord-Atlanterhavet, sier Arneborg.

Hun forteller også at det er stadig mer som tyder på at det kan ha bodd norrøne folk på Grønland helt frem til år 1400.

• Les også: Grønland er på vei opp av havet

Vesterbygd var ifølge Arneborg et utkantområde sammenlignet med Austerbygd, og det er derfor naturlig at folk flyttet mot de mer sentrale områdene da klimaet langsomt tynnet ut befolkningen.

– Det er naturlig at man trekker seg tilbake til kjerneområdene når befolkningen blir mindre. Det er nok det som har skjedd i Vesterbygd. I den sammenhengen spilte klimaet antagelig en stor rolle, som det nye studien viser, sier Arneborg.

Referanser:

Antoon Kuijpers m.fl.:Impact of Medieval Fjord Hydrography and Climate on the Western and Eastern Settlements in Norse Greenland, Journal of the North Atlantic (2014), DOI: 10.3721/037.002.sp603 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.